A Travellerspoint blog

K2paxi

semi-overcast -5 °C

DSC_2882.jpg
Naar vi sto opp klokka 12 paa natta paa refugio'en paa 4800 moh,, tok paa oss goretex og lue, saa maatte jeg spoerre Frode "-hvorfor var det egentlig vi skulle gjoere dette..?"

Vi er jo ikke klatrere, hverken Frode eller jeg. Saa Cotopaxi var en aldri saa liten utfordring.
Kl ett begynte vi aa gaa, foerst en time paa barmark, saa snoerte vi paa stegjern og traakka opp paa isen og snoen. Etter test-turen fra Quito til 4600, var vi klare for stoerre utfordringer. Equadors nest hoeyeste fjell,verdens hoeyeste vulkan og en skikkelig stilig topp. Naermest en klassisk vulkan-kjegle, slik de ser ut i Donald. Dagen foer hadde vi faatt et lynkurs i aa gaa med stegjern og bruke isoeks. Omtrent som naar jeg gikk paa Huayna Potosi i Bolivia. Og saa la vi oss og proevde aa sove kl halv sju. Det ble jo ikke den beste soevnen, men uansett viktig aa hvile foer vi skulle begynne aa spise hoeydemeter.
Himmelen over Cotopaxi national park var skyfri, saa vi hadde strengt tatt ikke mye bruk for hodelyktene vi gikk med.
Ruta gikk bratt oppover hele veien opp til toppen. Ingen "hvileflater", det veksla mellom 'bratt" og "veldig bratt" Og 1/2 time fra toppen maatte vi ogsaa klatre opp en 20 meters passasje mellom breveggene.
Ti-femten minutter etter soloppgang naadde vi toppen og kunne kikke ned i det 200 meter dype vulkankrateret med en diameter paa 3 kilometer. De siste hoeydemetrene opp var jeg vanvittig sliten, og naar jeg skjoente at vi var oppe var jeg nesten paa graaten. Soloppgangen og utsikten fra toppen var imidlertid verd alt slitet. Under oss laa et lag med bomulls-skyer.og mot vest den pyramideforma skyggen av fjellet.
DSC_2869.jpg
DSC_2873.jpg
DSC_2870.jpg

Cotopaxi er 5897 meter hoey. Navnet er Quechua, og betyr maanens hals. Absolutt passende.
Etter litt bilder, sjokolade og gratulasjoner paa toppen begynte vi paa veien tilbakee til refugio'en. Og der vi paa vei opp, i moerket, hadde kjent paa kroppen at det var bratt, kunne vi i dagslys se at det ogsaa var langt ned. Godt at vi gikk i tau, og hadde en erfaren guide (-han hadde vaert noen-og-tredve ganger paa toppen...i aar).
Klokka aatte var vi tilbake paa refugioen. Mens vi vanta paa de to siste i gruppa vaar, som hadde gatt med en annen guide, benytta vi hoevet til en blund. Og saa dro vi tilbake til sivilisasjonen.

Etter fjellet bussa vi 8-9 timer til Sua, bor paa hostal 11 meter fra stranda, nyter 27 grader i vannet og 35 over vannet, og har bytta stilongs mot shorts.

PS ...her er en youtube-snutt fra refugioƩn, foer vi la avgaarde. Om ikke linken virker kan du kopiere den og aapne i nytt vindu.

http://www.youtube.com/watch?v=Sc68wzKL_o0

Posted by alferling 08:11 Archived in Ecuador Comments (2)

Galapagos, y Bienvenidos Frode

semi-overcast 30 °C

DSC_2815.jpg
Darwin fant 15 av 16 bevis for evolusjonsteorien paa Galapagos. Naar man reiser rundt paa oeyene, er det lett aa bli forbloeffet av hvordan dyr og planter tilpasser seg omgivelsene. Et par eksempler: paa Rabida er det en kaktus med myke pigger. Paa andre oeyer har den samme kaktusen harde pigger. Rabida har ingen landiguaner eller landskilpadder, som spiser kaktus, og dermed trenger ikke kaktusen harde pigger.
De enorme landskilpaddene her har to ulike skall. Paa Santa Cruz, hvor de mest spiser gress, er skallet takkete over hodet paa skilpadden. Paa andre oyer er den en bue bak hodet som gjoer at skilpadden kan strekke hodet og spise mat som er hoeyere opp. Smart.

I motsetning til Darwin dro jeg rundt med cruisebaat. Man har egentlig ikke mye valg om man vil faa sett litt. Det er langt mellom oeyene, og noen arter faar man sett bare paa en oey. Og saa var det en bra gjeng, fra Canada, Danmark, Nederland, USA og Sveits; og dessuten et norsk par. For foerste gang siden Mendoza i Argentina kunne jeg dermed snakke norsk, uten den modifiseringen som maa til naar man snakker med svensker og dansker (-noe som ikke betyr at danskene var mindre hyggelige enn nordmennene).
DSC_2700.jpg

Vi hadde en glimrende guide. Siste kveld fortalte han at vi var hans tredje gruppe. Det kunne man overhode ikke merke. Naar det gjaldt dyreliv paa oeyene, og naar og hvordan de hadde oppstaatt var han meget kunnskapsrik.

Galapagosoeyene har aldri hengt fast i noen av kontinentene. Alle oeyene er vulkanske, og har er fra 10000 til 2-3 millioner aar gamle. Det som finnes av dyr har paa ulike maater kommet seg ut dit, og blitt vaerende. Og utviklet seg til arter som er unike for Galapagos.

Vi saa mye fugler. Spesielt boobies. Blue footed boobies, red footed boobies og masked boobies. Morsomme fugler, med navn som kan spoekes med....man faar selvfoelgelig kjoept T-skjorter herfra med "I want boobies". Er det forresten noen som vet hva boobie-fugler heterr paa norsk? Jeg tviler sterkt paa at det er puppe-fugl..
DSC_2746.jpg
Siden det ikke har vaert mennesker saa lenge, har ikke dyrene skjoent at vi er morderiske gaerninger, og at de boer holde seg unna. Saa dermed kan man vandre rundt mellom fugler, skilpadder, iguaner og sjoeloever. De siste ligger paa strendene og halvsover etter morgenens fiskejakt paa dybder ned til 300 meter, og gidder kanskje loefte paa et oeyelokk for aa se hvem som kommer forbi.

Planen min var aa komme ut til oeyene et par dager foer cruiset for aa dykke. Alle flyene tirsdag og onsdag var imidlertid fulle, og dermed fikk jeg bare snorkla. Men allikevel fikk jeg sett pingviner og sjoeloever under vann, hai, rokke, og masse fisk. Spesielt sjoeloevene er kule aa se paa under vann. Disse kjoettklumpene, som vralter seg fram paa land, er utrolig elegante i vannet. Vi satt lenge og lot oss imponere av to unger paa 8-10 maaneder som lekesloss i en kulp.

DSC_2825.jpg
Soendag kveld floey jeg tilbake til fastlandet, og til Quito. Utenfor ankomst innland sto Frode, relativt troett etter 36 timers flytur fra Norge. Vi skal reise sammen i 3 uker i Equador og Colombia. Foerst paa planen staar Cotopaxi, nest hoeyeste fjell i Equador og en av de hoeyeste vulkanene i verden. For aa sjekke om Frode taalte hoeyden (flyturen teller ikke som hoeyde-akklimatisering) saa gikk vi i dag paa ca 4700 moh, en kabelbane-tur og 4 timers vandring og klatring opp fra Quito. Han ligger naa paa Hostel Arco del Sol med dundrende hodepine..saa det gikk jo egentlig ikke saa bra.... men vi kom oss opp og ned, og saa faar vi ta en droefting til frokost om hvorvidt vi skal proeve oss paa 5897 moh.
Uansett er det utrolig hyggelig aa ha faatt selskap, av noen som har kjent meg lenger enn i 4 dager. Jeg har truffet mange hyggelige folk, men det var utrolig bra aa treffe igjen en gammel venn.

Fortsatt god sommer til alle, og jeg gleder meg til aa se dere alle igjen.

ae

Posted by alferling 16:10 Archived in Ecuador Comments (2)

Cordillera Huayhuash

semi-overcast -5 °C

DSC_2454.jpg
Fortellingen om en opplevelse blir ulik, avhengig av naar og hvor den fortelles. Jeg sitter paa en CIFA International buss, og har akkurat passert grensa inn i Equador. Ble et oeyeblikk nervoes fordi jeg trodde jeg hadde faatt et stempel for lite (bare peruviansk ut-stempel) men saa dukka den equadorianske grenseposten opp, jeg stilte meg i koe og har naa faatt lov aa vaere i landet i 90 dager. Jeg rusher nordover, for aa rekke Galapagos-oeyene foer min mate frode kommer til Quito neste soendag.
Det jeg skal fortelle om ligger allerede to doegn bak i tid, 4-5000 meter hoeyere opp i fjellet, og jeg har sittet to netter paa nattbuss etter at jeg forlot Cordillera Huayhuash.
Jeg har jo skrevet om tramping paa New Zealand, bushwalking med kenguruer, og topptur i Bolivia foer. Alle fotturene en absolutte hoeydepunkt paa denne reisa; baade i bokstavelig og overfoert betydning. Mens jeg gikk 11 dager rundt Huayhash tenkte jeg baade paa alle turene jeg har gaatt fra og med Tangariro Northern Cirquit (se "Tramping") , og hvilke turer jeg har lyst til aa gaa i den norske fjellheimen naar jeg kommer hjem.
Store deler av min Viaje de Sud America har fulgt Andes. Jeg har holdt meg ved fjellene siden jeg kryssa inn igjen i Chile etter 3-4 uker i Argentina. Naar jeg snakker med folk her om fjellene i Norge saa maa jeg trekke fram at vi har store fjellomraader. Og at vi har baade bratte og flotte fjell. Men jeg maa jo til slutt innroemme at fjellene hjemme er temmelig pecenos. Selv Galhoepiggen blir jo som en vorte aa regne mot de enorme tindene her.
DSC_2551.jpg
Vi var 4 gringos, 1 guide, 1 eseldriver, 4 esler, og 1 muldyr (-vet muldyr at de er den siste i sin gren av slekta..?) Montrek var det selskapet med flest anbefalinger i guideboekene, og etter en runde i Huaraz til 5-6 andre trekking-arrangoerer fant jeg ut at de ogsaa var de som ga meg den beste magefoelsen. En fordel med aa ikke lenger vaere 19-aarig backpacker er at jeg ikke ser saa mye paa hva slikt koster. Jeg sparer gjerne penger paa mat, transport og overnatting. Men ikke naar jeg skal opp i 5000 moh. Da vil jeg gjerne vandre med noen som vet hva de gjoer, og som kjenner omraadet.
DSC_2542.jpg
Og det gjorde Luis Valenzuela.
Hver kveld, etter middag i spise-teltet i VIF-farger, dro han fingeren over kartet og sa "Tomorrow this is normal route. But, same with me; depend group, we can go this pass". Og saa dro han oss over pass med utsikt mot snoekledte topper og isbreer, opp sandyner hvor klatringa utgjorde 1/2 gang mer enn hoeydeoekninga ( mens vi tok to skritt opp sank vi ett ned ). Stort sett campa vi paa 4200-4300 moh. Om morgenen var teltet nesten alltid stivt av frost. Men som regel kunne vi stoppe for aa ta av longsen 20 minutter etter at vi hadde pakka sekken og forlatt leiren, og sola kom fram.
Man merker hoeyden paa soevnen. Saa jeg sov litt av og paa alle 10 nettene. At liggeunderlaget jeg kjoepte paa New Zealand hadde begynt aa lekke gjorde ikke saken bedre. Det holdt 2-4 timer, saa jeg maatte blaase opp et par ganger hver natt.Til de andre tre guttas misunnelse hadde jeg imidlertid med mitt eget telt. Saa mens de laa i 3 menn i et 4-mannstelt og sirkulerte paa hvem som laa i midten, mens en tok sovepiller fordi en annen stoenna for mye i soevne, saa noet jeg mine private 1,5 kvadratmeter.
Og mar merker den paa magen. Sjelden har jeg fjerta mer..
Maten vi fikk servert var utmerket. Vi fikk pannekaker, kylling, suppe 2 ganger om dagen, og...marsvin.
Foer vi la oss spilte vi kort; High 2 som Shad fra Santa Barbara hadde innfoert. Hoeyden, og etappen vi hadde tilbakelagt hver dag gjorde at vi var klare for soveposen i aattetida. De to siste vandrerne var Perry fra Holland, og Tim fra England. Alle var meget erfarne fjellvandrere,og samtalene gikk mye rundt erfaringer fra andre trekking turer. Saa naa har jeg enda flere steder jeg bare maa dra til..
DSC_2583.jpg
Arieroen vaar, sjettemann i gruppa ble igjen i leiren og pakka esler mens vi la avgaarde hver morgen. Men Susman, muldyeret og de fire eslene tok oss som regel igjen innen en time. At han nevnes sist er ufortjent. Han var en veldig hyggelig kar, han var den jeg kunne oeve paa spansken min med, og han var meget flink med pakkdyrene. Mens vi saa andre eseldrivere som bandt forbena paa eslene for at de ikke skulle stikke av slapp Susman dem fri hver kveld. Neste morgen vandret han ut fra leiren og brukte sjelden mer enn 20-30 min paa aa samle alle. Vel..bortsett fra naar vi campa paa Pampa Llamac. Et av eslene var kjoept i en landsby bare 1 1/2 time unna, og naar han ikke fant det om morgeenen frykta han at det hadde proevd aa gaa "hjem". Men etter en ny runde fant han ogsaa Esel Nummer Fire.
Og jeg er takknemlig for den jobben eslene gjorde, og for at jeg slapp aa baere mer enn vann, litt ekstra klaer og lunchpakka opp till alle passene.
DSC_2573.jpg
Aa beskrive hoeyden, isbreene, de spisse toppene, slitet med aa komme opp alle passene vi skulle over: saan at dere faar en foelse av det, er ikke saa enkelt. At jeg sitter paa en buss i tredve graders varme, stadig naermere Ekvator, gjoer at jeg nesten har glemt sjoel hvordan det var. Jeg misunner konduktoeren/utroper'n som staar i den aapne inngangsdoara. Naar vi stopper ryr det inn med iskremselgere, kjeksselgere, og karamellselgere. Men jeg har bare peruvianske pesos, og det vil de neppe ha. Jeg er kledd i tjukke jeans fordi jeg ikke riktig har skjoent at jeg har kommet til varmere stroek.

DSC_2587.jpg
Cordillera Huayhash kalles verdens nest vakreste fjell-trekking-rute. Jeg nekter fremdeles aa goodta slike rankinger. Men vakkert var det.

Posted by alferling 14:55 Archived in Peru Comments (4)

Siempre una Huelga, siempre una Fiesta

sunny 10 °C

DSC_2240.jpg

Mens jeg var "sperra inne" i Uyuni p.g.a. streik snakket jeg med en kar som sa dette var hans tredje streik i Soer Amerika. Og Bodils kommentar paa bloggen var at huelga (= streik) var et av de foerste ordene hun laerte paa spansk.
Rundt Cuzco moette jeg blokkade nr 2. Det streikes mot privatisering av vannressurser. Noe de har gjort lenge her. Jeg bussa ut fra Puno paa kvelden med "Libertad" busselskap. Hadde valgt en nattbuss som tok en omvei, og litt lengre tid, men tenkte det var greitt siden det betoed at jeg skulle komme fram til Cuzco om morran istedetfor sent paa kveld. Og om jeg sov paa bussen eller tok inn paa et hostel var vel et fett.
Utpaa natta stoppa vi...og ble staaende lenge. Jeg spurte min sidemann, en matematikklaerer fra Lima, hva som skjedde. Han fortalte at det var campesinos som blokka veien. Tilslutt ga sjaafoeren opp aa vente, og vi snudde for aa proeve en anna vei.
Utpaa morran stoppa vi igjen. Denne gangen ble vi staaende enda lengre. De streikende hadde sabotert ei bru, og en lastebil hadde delvis kjoert gjennom det brente brudekket, sto laast fast, og sperra hele brua. Etter endel fram-og-tilbake forsto jeg at en anna Libertad-buss venta paa andre sida av brua, og vi maatte gaa over. Brua var som sagt delvis oedelagt, og jeg balanserte paa en jernbaneskinne mens jeg holdt meg i lastebilen paa ene sida og brua paa den andre, og saa ned paa det kalde vannet 7-8 meter under. Ikke saa vanskelig med 25 kilos ryggsekk, men jeg saa paa et par av damene med svaere esker. Og samtidig hadde noen det saa travelt at de klatra paa utsida..
DSC_2241.jpg

Men jeg kom meg over, og med billett i haanda strena jeg forbi koen utafor Libertad-bussen. Noen kom fra andre busser, og andre hadde nok satt igjen bilen paa andre sida brua og haapa aa faa bli med vaar buss til Friheten. Relativt fullstappa trilla vi inn i Cuzco et par timer senere, bare 4-5 timer forsinka.

Saa langt har imidlertid soeramerikanerne vaert like flinke til aa lage fest som til aa streike. I La Paz fikk jeg med med Festividad de Senor del Gran Poder. Den nest stoerste fiestaen i Bolivia. Det ble dansa i hovedgata hele dagen. Smart nok dansa de nedover, gikk opp igjen og starta paa nytt. Hele dagen. Jeg saa paa paraden foer jeg gikk paa fotballkamp (Bolivia-Venezuela som jeg har skrevet litt om foer). Da var alt velorganisert, alle dansa, og korpsene var samspilte. Etter fotballkampen hadde baade musikerne og danserne tatt seg en oel eller to. Pr runde. Paraden var blitt det man kan kalle loessluppen. Opptil flere av musikerne i korpsene spillte fremdeles...men ikke alle..og ikke saa samspilt..
Her i Cuzco har det vaert by-fest i flere dager. En dag var det en slags russetog-lignende parade, med tema som var for lokale til at jeg skjoente saa mye av det. Dagen etter var det mer parade, denne gangen med barn (dvs stort sett bare gutter) i uniform som marsjerte klassevis. Litt kreepy spoer du meg; unger som marsjerer til militaerkorps, i uniform. Som en sci-fi-groesser utgave av 17.mai.
DSC_2282.jpg
Og i dag er det tid for folkedrakter, dans i gatene, og mer korps. De holder paa utafor nettkafeen, og har dansa siden 10 i morges (-naa er klokka fire).
DSC_2326.jpg
DSC_2332.jpg
DSC_2260.jpg

Innimellom har jeg vaert i Machu Picchu. Aa dra dit er nesten som aa se en film svaert mange har sett foer deg, og skrytt av. Det skal jo bare vaere fantastisk. Og det var jo bra. At de fant paa aa bygge en by der oppe er jo ganske utrolig. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu...Jeg tok den enkleste maaten aa komme meg dit paa..med buss og tog og mer buss fra Cuzco. Den siste strekka opp, etter at man har tatt en raadyr togtur til Aguas Calliente, er temmelig bratt.

DSC_2306.jpg
DSC_2305.jpg

Tror jeg hadde synes opplevelsen hadde vaert stoerre om det ikke hadde vaert saa enkelt aa komme seg dit. Om man i det minste hadde mattet gaatt trappene opp fra Aguas Callientes. Og om det ikke hadde vaert tusen andre turister der samtidig. Selvfoelgelig et ganske egoistisk oenske.
Om det ikke var fantastisk saa var det temmelig imponerende. En by med bolig-kvarter, enorme terrasser til dyrking, himmel-observatorium og templer. Paa en steil, bratt fjelltopp. Jeg gikk rundt i 2-3 timer, bussa ned og satte meg paa toget som raste tilbake mot Cuzco i 30 km/t.

I kveld tar jeg buss til Nazca, hvor jeg neppe blir mer enn 2 netter. Saa til Lima, og saa trolig til Cordillera Blanca.

Hvis jeg ikke har sagt det foer: jeg har kjoept billett hjem. Eller dvs Frode har kjoept for meg. Det var ikke saa lett aa soeke paa "Havana-Oslo" paa de amerikanske nett-reisebyraaene jeg bruker. Og stort sett faar man ikke bruke norske fra utlandet. Men Frode ordna opp, saa naa kommer jeg til Oslo 18. august.

Saa: Hasta Luego amigos,
Suerte!

Alf Erling

Posted by alferling 13:15 Archived in Peru Comments (3)

Norsk/English: Hvordan fortjene en t-skjorte

How to deserve a t-shirt

sunny -10 °C

DSC_2068.jpg

Sjekk den nederste teksten paa dokka. Alt man maa gjoere for aa faa en t-skjorte er aa klatre opp paa 6088 moh, faa saftig hodepine, bli saa kvalm at man ikke orker spise den sjokoladen man vet man trenger for aa faa energi til aa fortsette, ikke sove mer enn 3-4 timer paa 2 doegn....hvem kan si nei til et slikt tilbud?
What an offer. Look at the text on the belly of the doll. Just climb 6088 meeters above the sea, get a heavy head ace, get sick, loose all your energy, and you will get a T-shirt! who can resist such an offer??

DSC_2063.jpg

Vel, og saa er det jo et vakkert fjell. Og Huayna Potosi er visstnok et av de "enkleste" 6000+ meters toppene heromkring.
Well, it is also a very pretty mountain. And Huayna Potosi is supposed to be one of the easier 6000+ mountains to climb around here.

DSC_2033.jpg

Turen tok 3 dager. Foerste dag kjoerte vi bare opp til litt over 4000 m, og oeva paa is-klatring. Har ingen bilder av det foreloepig, men mulig jeg faar noen fra mine klatre-buddies som jeg kan laste senere. Andre dag gikk vi opp til base camp paa 5100+, spiste vi middag, og la oss kl 6 paa ettermiddagen for aa proeeve aa faa litt soevn foer vi starta mot toppen.
It took 3 days. The first day we where went by car up to 4000+. We practised ice-climbing, and slept the night at the first refugio. The next day we walked up to base camp at 5100+, had dinner and went to bed at 1800 to get as much rest as possible before the trek/climb to the top.
DSC_2054.jpg

Vi starta mot toppen kl 0230 paa natta, og det gikk ikke mange hoeyde meter fra base camp foer jeg begynte aa gaa tom for energi. Og jeg ble mer og mer kvalm, saa all Snickers'en jeg bar paa var lite fristende. I 2-3 timer konsentrerte jeg meg om et skritt av gangen, mens Jesse, som jeg delte guide med, var i fin form.
De siste 100 metrene eller saa mot toppen, er aarsaken til at man oever isklatring foer man begir seg mot fjellet. Selve toppen er nemlig bare en rygg, hvor jeg var glad for at jeg hadde baade skikkelige brodder og oeks, og gikk i tau. Og proevde aa se minst mulig ned.
Merkelig nok ble formen svaert mye bedre mens jeg klatra oppover, samtidig som Jesse gikk tom.
We started for the summit at 0230. Not much more than an hour from base camp I started to loose my energy, and getting sick. The Snickers in my pocket was less and less tempting, since I felt like I could throw up anytime. Jesse from Oz, whom I shared guide with, was on the other hand ship-shape.
The last 100 meters up to the summit is the hardest. It got much steeper, and I realised why they made us praactice ice-climbing before heading for the mountain. The summit itself is only a ridge, and i was happy to walk with rope, and with good crampons and axe. And I tried to look at the path in front of me and not down..
Strangely enough my energy came back when we started climbing, and Jesse ran out of petrol at the same time.
DSC_2051.jpgDSC_2050.jpgDSC_2045.jpg

DSC_2051.jpg

Men som dere ser, vi kom oss opp. Det var nesten ikke plass til aa ta bilder, men utsikten baade mot Cordilleraen og Lago de Titicaca var utrolig. Og jeg var ganske fornoeyd med aa ha plussa 1-200 meter paa min hoeyde-rekord fra Kilimanjaro.
Og saa begynte vi, meget forsiktig aa lirke oss nedover.
But, as you can see, we made it. There was almost no space to take pics at the top, but the view both to the Cordillera and Lago de Titicaca was amazing. And I was happy to have added 1-200 meeters to my altitude record from Kilimanjaro. And then, very carefully, we started going down.
DSC_2056.jpg

Vi var 4 turister/klatrere/helter i gruppa, men mot toppen hadde vi delt oss i 2. De 2 andre var et belgisk par, som heldigvis brukte lengre tid enn vi. Det betydde nemlig at jeg kunne finne soveposen saa snart vi var tilbake paa base camp. Tror aldri jeg har vaert saa troett.
We where 4 tourists/climbers/heroes in the group. For the last bit up to the summit we split in 2. The other half was a belgian couple, and luckily enough they used more time up than the Aussie and me. As soon as we came back to base camp i found my sleeping bag. I don't think I have ever been so tired..
DSC_2061.jpg

Som dere ser paa smilene kom belgierne seg opp ogsaa. Paa base camp tok en fransk jente paa vei opp bilde av oss. Etter at vi hadde fortalt hvor jaevlig slitsomt det var, og gitt henne et svaert bekymra ansiktsutrykk..
En perfekt gjeng aa gjoere noe saant med; ingen var storkjefta, og det var ingen fjortis-backpackere. Og alle backa og hjalp hverandre.
This is the translation of my opinion of the rest of the climbing gruop. But since they all speak english, it had to be sencored.

Saa labba vi ned, og ble befrakta tilbake til kontoret til Alberth Bolivia Tours.

Og t-skjorta? En av de styggeste jeg noen gang har hatt.

Then we trekked the last hour down to the road, and where driven back to the office of Alberth Bolivia Tours.
And the T-shirt? One of the ugliest I have ever had.

DSC_2071.jpg

Posted by alferling 13:54 Archived in Bolivia Comments (2)

(Entries 6 - 10 of 46) « Page 1 [2] 3 4 5 6 7 8 9 10 »