A Travellerspoint blog

Eyowarya? (english version)

sunny 27 °C

Today I arrived in Haast. Probably not a place you have heard alot about, but they do have 1 supermarket, 2-3 motels, a fish-and chips shop, and a company that does scenic heli-flights. And since I already had done 129 k's since this morning, this had to be the place to camp for the night. And; after Haast the climbing starts again..

Except for some terrible hills between Franz Josef Glacier and Fox Glacier, and some hills between Picton and Nelson, the cycling has been much easier here on South island than in the north. Even if the highest mountains on NZ are in the south, the area around the mountains are more flat.

The last couple of days I have been riding through "Glacier Country". I camped in Fox Glacier. And there I dug deep into my travel-budget, and went on a glacier-Heli-Hike. 5-10 mins by helicopter from Fox Village, and up to the glacier. And there we went for a 2 1/2 hour guided walk, through tunnels and cracks in the ice, and then down again by helicopter. Even if the hike on the ice was great, the scenery magnificent...I have to admit that I am not certain if the best part of the experience was the glacier or the helicopter-trips.

A few days ago I parked my bike in Greymouth, took the train to Atrhurs Pass, and was ready for a 4-5 day long hike. But when I got up there, the DoC-people (Department Of Concervation, who run all the huts in the mountains, mark the paths, and give advice about where to go) told me that the forecast said heavy rain for several days, all rivers would flood, and trekking wasn't excactly what they would advice me to do. So I stayed 1 night in Arturs Pass Village, and took the Tranz Alpine Train back to Greymouth. And the most exciting thing that happened in Arhurs Pass was that a kea, an alpine parrot, stole my cake at a cafe.

So, now I am on my way to Mt Aspiring National Park, where I hope I will be more lucky with the weather (it looks very good at the moment).

I had planned to upload pictures of the stealing parrot, heli flight and glacier today. But since the net-kiosk at Haast lodge wont let me upload pictures to my blog, it will have to wait until next time.

So; hope you're all having a good time, thanks for mails and comments on the blog, and take care!

Posted by alferling 21:39 Archived in New Zealand Comments (0)

Eyowarya? (Hei, hvordan har du det?)

sunny 27 °C

I dag kom jeg fram til Haast. Et sted saan litt over halvveis ned paa Soeroeya, med 3 moteller, 2 kunst-haandverksbutikker, et ikke saa supert supermarked, og et firma som driver med Scenic Heli Flights.

Selv om dette ikke er det hotteste stedet jeg har tilbragt 1 natt, saa blir jeg i Haast til i morgen. Jeg har sykla 129 km i dag, leggene er oemme, og etter Haast begynner det aa gaa oppover.

Paa "sykkel-dager" saa star jeg oftest opp kl. 5 (fem!), og etter havregroet-frokost paa camping-plass-kjoekken, pakking av telt og sykkelvesker, fylling av vann, og solkrem-innsmoering, saa triller jeg oftest avgaarde i 7-tida. Selv om det er galskap aa staa saa tidlig opp naar man ikke maa, saa foretrekker jeg aa starte tidlig. Om morgenen er det nesten ikke trafikk, ingen vind, og sola har ikke begynt aa steike. I loepet av dagen tar jeg noen faa pauser (litt flere naar det er tunge motbakker), og saa sykler jeg mellom 8 og 14 mil. Har fullfoert 210 mil, og fremdeles ingen punkteringer! (-som et lite reklameinnslag burde jeg her nevnt hvilke dekk jeg bruker..men sykkelen staar borte ved teltet, og..jeg husker ikke). Som regel sykler jeg ikke mer enn 2-3 dager i strekk foer jeg stopper en dag eller flere.

Siden sist har jeg sykla fra Nelson til Haast, og medisinene som dr Graham ga meg virka og magen er bra.

Underveis parkerte sykkelen i Greymouth og tok toget opp til Arthurs Pass for aa gaa i fjellet der. Men naar jag kom fram saa var DoC-kontoret sitt klare raad aa holde seg i lavlandet. Vaermeldinga varslet kraftig regn i flere dager, alle elver ville stige saa mye at det ikke lot seg gjoere aa krysse dem, og det blaaste saa mye paa toppene at man ikke kunne staa oppreist. Saa det eneste de ville anbefale var korte turer under tregrensa, og det var jo ikke det jeg var kommet for. Saa jeg ble en natt i Arthurs Pass Village, og tok toget ned igjen. Av interessante hendelser som skjedde i Arturs Pass var vel hoeydepunktet at en Kea (en fjell- papegoeye) stjal kaken min naar jeg saatt utenfor en kafe.

Saa, jeg traakka videre fra Greymouth, og etter 2 dager var jeg i "Glacier Country", der de store isbreene paa NZ ligger. Etter noen morderiske bakker mellom Franz Josef-breen og Fox-breen, campa jeg i Fox. Og i gaar dro jeg paa bretur. Selv om det kosta skjorta, saa klarte jeg ikke motstaa fristelsen til aa dra paa Heli-hike. Istedet for aa traakke innover fra brekanten, saa floey jeg helikopter fra Fox-landsbyen, og et godt stykke inn paa breen. Og fra en ganske enkel HeliPort paa isen (en flate med en ring med steiner som viste piloten hvor han skulle lande) saa gikk jeg i gruppe, med Tara som guide, 2 1/2 time rundt paa isen, gikk gjennom smaa sprekker og tunneller, og saa ble vi floeyet ut igjen. Maa innroemme at jeg ikke er helt sikker paa hva som var artigst..breen eller helikoptret. Marc (-som jeg traff i Arthurs Pass, og har truffet flere ganger senere) mente dette var en relativt posh maate aa dra paa bretur. Men; han hadde jo tatt buss til Fox, mens jeg hadde sykla. Saa jeg syntes jeg fortjente en litt luksurioes tur. Og det var mindre folk oppe paa isen enn nede ved brefallet, og mer aa se.

For bare noen dager siden var det en ulykke paa Fox Glacier. To australsk/indiske broedre var nedenfor breen for aa se og ta bilder. Og saa gikk de over sperringene, hvor man ikke skulle gaa pga av kalving. Og saa loesnet en svaer blokk, begge ble begravt under tonnevis med is, og doede mens foreldrene sto bare noen hundre meter unna. De fikk gravd ut den ene, men pga av faren for at breen skulle kalve igjen maatte de stoppe letingen etter den andre broren.

Naar jeg dro hjemmefra hadde jeg bare planlagt at jeg skulle vaere 2-3 maaneder paa NZ, og saa bestemme hva jeg skulle gjoere etterpaa naar jeg hadde en maaned eller saa igjen paa NZ. Jeg regner med aa bli her til slutten av februar, saa jeg boer snart bestille flybillett videre for aa unngaa at det blir for dyrt. Har en billett til Australia (- som dere husker maatte jeg kjoepe en billett paa Auckland flyplass naar jeg dukka opp i passkontrollen uten utreise-billett fra NZ..) Men jeg er litt usikker paa om jeg vil til Australia naa..har mer lyst til aa dra andre veien, ut i Stillehavet. For tiden kikker jeg paa priser og informasjon om Vanuatu, en mini-mini-stat nord oest herfra. Dere kan jo gaa inn paa Google og kikke paa bilder derfra og si hva dere synes.. Etter nesten 300 hundre mil sykling synes jeg det hoeres bra ut med en avslappa stillehavsoey, litt dykking og slaraffenliv. Eller hva? Og saa kan jeg jo evt dra til Australia etterpaa.

Hadde tenkt aa putte inn endel bilder i dag, av helikopterflyging, bretur og kake-tjuv-papegoeye. Men nett kisosken paa Haast Lodge lar meg ikke laste opp bilder, saa det maa bli neste gang.

Siden noen (=Turid) har ment at det virker som jeg bare har hatt daarlig vaer, maa jeg nevne at det for tiden er: Fantastisk bra! Sol, blaa himmel, 25-30 grader. Og paa db.no ser jeg at skiskyting er noe avisene skriver om...det virker litt fjaernt.

Til neste; ha det saa bra alle sammen. Og jeg er veldig glad for alle mailer og kommentarer paa bloggen. Fortsett med det.

Posted by alferling 20:41 Archived in New Zealand Comments (6)

Finally in English

Abel Tasman and New Years Eve

all seasons in one day 24 °C
View Bike New Zealand on alferling's travel map.

I have given a lot of people, who don't read norwegian, the adress to my blog. So I guess it's about time i give a summary in english!

December 27th i took the ferry from Te Ika A Maui, to Te Wai Pounamu. Or from North Island to South Island on New Zealand if you don't read Maori. I have been looking foreward to the South Island, even people who live in the north say "-it's beautiful down there". And it has been so far. The fjords and sounds the ferry are sailing through, on the way in to Picton, could have been in Norway.

After 1 day bicykling I was in Nelson. And there I was picked up by Kiwi Kajaks, who I was going on a 2-day trip with.

Abel Tasman National Park is one of the smallest in NZ, and very popular. Many beaches, great scenary and alot of animals. Especially seals. We saw many, both on rocks and swimming. And our excellent guide Luke showed us alot of marine birds, and had alot to tell about all of them.

New Years Eve was spend on Park Cafe in Marahau, by advice from my guide Luke. And I had a great time. A bit like a mix of a local party in rural Norway, and Amsterdam. I was the only one that only smoked Pall Mall. And I met the local photographer, an american couple who studied human behaviour..and many more. And had many people to toast with at 12 o'clock.

After new years I have been mostly sick. My stomach doesn't like me, and I have been staying in a motel in Richmond, just outside Nelson, watching tv and drinking coconut-milk. After 4 days I went to dr Graham, he gave me some pills, and now I hope to be able to continue towards the west coast tomorrow.

And what have I done on the North Island? Since It took a while until I started writing in English; here's a v e r y brief summary:

  • chatted with lokal hobos on Feilding Train Station
  • tramped around in Tangariro National Park, and met people from everywhere, including my hyper-active friend Milo
  • waited for 3 days in Auckland, since the airlines lost my bike
  • cycled in mud, on the first day cycling
  • met alot of other bicyclists; among them my friends Gail and Andy who I am pretty shure I'll run into again
  • 29397 (-or so) people have commented, smiled, asked about what kind of strange bicycle I have

...and much more

From now on I'll try to update my blog regularly in english!

Hope you are all fine; greetings from Alf

Posted by alferling 17:25 Archived in New Zealand Comments (0)

Godt Nytt Aar

Hilsen fra Nelson

all seasons in one day 23 °C
View Bike New Zealand on alferling's travel map.

Saa er jul, nyttaar og alt det der overstaatt. Maa innroemme at det foeles bra, aa reise alene rundt paa andre sida kloden, er kanskje ikke den optimale maaten aa feire jul paa.

Befinner meg i Nelson, i nordenden ev soeroeya. Og her har jeg vaert litt for lenge. Har hatt troebbel med magen siden nyttaarsaften, ikke av det alvorligste slaget, men det har bare ikke gaatt over. Saa jeg har lagt meg inn paa et motel, alt for dyrt for mitt budsjett, men med egen do og masse tv kanaler...

Men; det har skjedd et par andre ting siden siste brev.
Jeg tok ferga fra Te Ika A Maui, til Te Wai Pounamu 3dje juledag. Eller fra nordoeya til soeroeya om dere vil ha det inn med teskje. Aoteroa bestaar som kjent av to store oeyer (-akkurat: Aoteroa er NZ paa Maori). I nord ligger hovedstad (Wellington) og stoerste by (Auckland), det bor klart mest folk der, og jevnt over er det ogsaa varmest i nord. I soer ligger The Southern Alps, isbreer, og noen medium store byer (Christchurch, Queenstown, Nelson).
Innseilinga til Picton, som er der Cook Strait-fergene gaar til og fra paa soeroeya, er som aa seile inn gjennom norske fjorder og sund.

Sykla fra Picton til Nelson paa 1 dag ( paa tross av 2 forferdelige stigninger). Bestilte meg en guida kajakk-tur i Abel Tasman Nasjonalpark, som ligger nord-vest for Nelson. Ble plukka opp med buss i Nelson, og la ut paa 2 dagers tur lille nyttaarsaften. Abel Tasman er en liten nasjonalpark, men svaert populaer, med masse strender, sel og sjoefugl. Padla nordover fra Marahau, med Luke fra Kiwi Kayaks som guide. Havna i en gruppe med 5 engelskkvinner og -menn, 1 svensk par, og meg. 4 av englenderne var ekstremt selvopptatt, stoeyende...ganske enkelt plagsomme. Svenskene ga meg mulighet til aa snakke norsk for andre gang paa 1 maaned (-eller i alle fall svorsk). Foerste gang var en av antropologene i Rotorua, som hadde jobbet paa UiO.
En av fordelene med aa padle er at det ikke er saa mange motbakker. Motvinden er imidlertid omtrent den samme.
Vi saa masse sel, paa land og svoemmende rundt. Sel-bildene ble kanskje ikke saa spektakulaere allikevel, man ble bedt om aa holde 20 meters avstand til en av oeyene der det var mest sel, og dessuten er det ikke saa enkelt aa ta bilder naar man praktisk talt sitter paa vannet, det er litt boelger, og kameraet ikke er glad i vann. Men jeg skal laste opp et par, saa faar dere bedoemme. Og saa saa vi masse fugl, som Luke Guide var utrolig flink til aa fortelle alle detaljer om. Maori-utrykk knytta til ulike fugler, egenskaper osv..
Vi telta i en av DoC-campene (Department of Concervation) i parken, og gikk fottur til Cleopatras Pool. Saa lite til damen med nesen, men det var et fint sted aa bade. Neste dag saa vi mye mer sel, padla i hoeljeregn og luncha i regnet under et ViF-flagg (nesten). Og saa ble vi plukka opp av en water-taxi, og kjoert tilbake hele ruta vi hadde slitt oss igjennom paa 2 dager,......paa 20 minutter.

Jeg spurte Luke Guide om hvor man skulle gaa paa nyttaarsaften. Han tilbydde meg aa bli med han paa en festival/ dance-arrangement oppaa et fjell i naerheten. Det var jo paa mange maater fristende. Det som gjorde at jeg sa nei takk, var at vi maatte snike oss inn (helt utsolgt) og at anbefalt antrekk innebefattet gummistoevler siden det regna og gjoerme-faren var overhengende. Saa hans andre forslag var Park Cafe i Marahau, der det spilte et Reggea/Dub band. Og det ble veldig morsomt. Som en blanding mellom norsk fest paa lokalet, og Amsterdam. Jeg tror jeg var den eneste der som ikke roeyka. Men det var masse artige folk; Ian som tok postkort-foto fra Abel Tasman, Dave som var hjemme paa ferie og lagde gjerder i Oesterrike, Serendipity og mannen hennes fra US som var paa festen for aa studere human behaviour og skulle skrive bok om emnet... Saa paa tross av at jeg var mutters alene, langt langt hjemmefra saa hadde jeg faktisk mange aa skaale med kl 12.

En ting til hendte i Marahau: jeg traff en annen gaerning som sykla liggesykkel. I en maaned har jeg svart at jeg ikke har sett noen sykler som ligner min siden jeg kom til NZ, til alle som har stoppa og kommentert doningen min. Naa har jeg truffet en. En amerikaner som hadde adskillig hoeyere tempo rundt paa soeroeya enn jeg har.

Saa bussa jeg tilbake til Nelson, og siden har jeg bare hatt daarlig mage, bodd paa dyrt motel (-noe jeg syntes jeg fortjente siden jeg var syk), og sett paa tv. Men i morra haaper jeg aa sykle videre..

Haaper det er bra med alle, og takk for alle mailer, hilsener og kommentarer. Og en ekstra hilsen til Benjamin, som kom til verden 29. desember ( Nihada og Tareks andrefoedte).

Posted by alferling 15:52 Archived in New Zealand Comments (4)

Tramping

storm 17 °C

Siden dette kan bli et litt langt reisebrev starter jeg med en high-lights versjon for de som har daarlig tid:

  • drankere i Friendly Fieiding
  • Saurons krefter skapte daarlig vaer gjennom Mordor
  • fra hytte til hytte i Tangariro
  • varm velkomst i Whakapapa Village
  • hyperaktiv slovak

Det har blitt andre juledag, og jeg er "ferdig" med nordoeya. Har sykla 1350 kilometer, og kom fra til Wellington julaftens ettermiddag. Herfra gaar ferja til Picton paa soeroeya. Den tar jeg i morra, etter at postkontoret hat aapna igjen saa jeg faar henta post.

Etter at jeg avslutta siste brev, satte jeg meg paa sykkelen og traakka fra Turangi og opp mot fjellheimen. 6 mil med (nesten) bare oppoverbakker. Heldigvis var det ikke saa ille som jeg hadde forventa. Ankom Whakapapa Village midt paa dagen, svett og anpusten. De siste 6 kilometrene fra hovedveien til landsbyen var nesten de verste (naar jeg dro tilbake samme vei 4 dager senere gjorde jeg 60 kilometer i timen paa min Velotech). Og hva ventet meg naar jeg kom opp? " Hey; wow it's Alf!" der sto gail og Andy fra USA, som jeg hadde truffet paa Coromandel. De ga meg en high five, og fortalte hvor paa campen de bodde. Whakapapa har DOC besoekssenter for tangariro nasjonalpark, hotel, en liten butikk, campingplass osv for folk som starter paa lang eller kort fjelltur i Tangariro nasjonalpark.

Jeg telta, og gikk paa besoekssentret og "anmeldte" min forventa rute, og forventa retur til Whakapapa, i nasjonalparken til DOC (Department of Conservation).

Fredag starta jeg paa the Nortern Cirquit, en 3-4 dager fottur rundt Mount Doom (-for Ringenes Herre-fans) eller Mount Ngauruhoe som det heter i virkeligheten.

Starta paa ruta alene. Vaeret var saa daarlig at man kunne lure paa om det var Saurons onde oeye som sveipet over omraadet. Det var en annen vandrer som gikk samme retning; rett oest fra Whakapapa. Vi holdt omtrent samme tempo, begynte aa prate under lunch-stopp paa Whanahonou-hytta, og slo foelge derfra. Vaermeldinga sa at det skulle lysne litt paa ettermiddagen, derfor virket det som et lurt valg aa rusle videre til Oturere Hut 3 timer videre nordover. Det lysna i omtrent 10 minutter, saa ble det vaerre.. Striregn og kraftig vind gjorde at vi ikke stoppa saa mye og saa paa utsikten, men gikk i tilnaerma Frode Paulsen-tempo til Oturere. Naar vi kom dit var det en blanda forsamling med vandrere som hadde blitt vaerende der pga av det daarlige vaeret, istedet for aa gaa videre...

Hyttene i fjellet her paa NZ har akkurat samme atmosfaere som en hvilken som helst selvbetjent DnT hytte. Utrolig bra stemning, enkel standard, og mye snakk om nye og gamle vandrehistorier. Paa Oturere laa et tysk par, en engelsk alene-mamma med 3 barn, en engelsk fjellfoerer (-sjekk Mike on Bike bildet), 3 Kiwi-broedre med en tysk fetter, og noen til. I motsetning til i Norge er hyttene statseid. Det er DOC som eier og driver hyttene, og merker fjellruter i ulike kategorier og vanskelighetsgrader. Hyttene har senger, gassvarme, gasskjoekken, og vakt i hoeysesongen. Man maa ta med egen mat, og egen kjele (-noe jeg ikke hadde faatt med meg, bortskjemt med DnT-standard som jeg er).

Kiwiene kaller forresten fjellvandring for tramping.
Dagen etter var vaeret bare en tanke bedre, og mitt vandrefoelge og jeg gikk bare 2-3 timer videre nordvestoever til Ketetahi-hytta. Vandrefoelge het radu, var foedt i Romania men hadde studert og etterhvert bosatt seg i USA. Han hadde ordna seg en relativt bekvem hospiteringsavtale med en professor paa universitetet i Christchurch.

Paa Ketetahi hytta var utsikten mye bedre enn paa Oturere. Og hyttevakten var unektelig mye soetere. En ung jente med kraftig fransk aksent naar hun snakket engelsk, som hadde meldt seg som frivillig hyttevakt.

Kom tidlig fram, og Ane Martes backgammon kom til nytte mens vi satt paa hytta resten av dagen, og haapet paa bedre vaer mandag.

Den beste delen av The Northern Cirquit, naar man gaar mot klokka som jeg gjorde, er utvilsomt siste del. Fra Ketetahi og tilbake til Wakapapa Village er en 6-7 timers tur, den kalles The Tangariro Crossing og er New Zealands mest populaere fottur. Omtrent som aa gaa Besseggen paa en fin dag. Nesten alle som gaar den som dagstur gaar nordoestover, altsaa gikk vi mot stroemmen av Daytrippers. Ikke vanskelig aa forstaa at dette er en populaer rute, man passerer turkise indsjoer, moerkeroede vulkankrater, bakken rundt foettene oser av svovel paa et par steder, Mount Ngauruhoe er et naermest klassisk vulkansk fjell, og utsikten er formiddabel. Sjekk bildegalleriet, der er det mange bilder fra Tangariro Crossing.
Tredje dag paa fotturen som jeg starta alene, var jeg havna i et foelge paa 4. Det var Radu, Mike fra Lake District som var freelance fjellfoerer/aktivitetsleder for ungdom som kunne vaert i Tyrili, Milo fra Slovakia, og jeg. Milo kom til ketetahi litt utpaa ettermiddagen soendag, og satt stort sett ikke stille fra ham kom inn til han la seg. Og naar vi gikk The Crossing la han inn topptur til Maount Tangariro underveis, og kom fram samtidig som oss andre. Man trenger vel ikke saa mye psykologisk innsikt for aa sette en diagnose paa han.. Utrolig artig og hyggelig fyr, snakket daarlig engelsk som en foss, og satt og trampa takten naar han satt "stille"

Fjellvandringen var saa bra en erfaring at jeg planlegger den videre ferden saann at jeg faar lagt inn flest mulig nasjonalparker paa vei nedover soeroeya. Og paa soeroeya er det mindre folk, flere fjell, og mange fotturer.

Tilbake i Whakapapa spiste jeg en bedre middag med Mike, drakk noen oel med han, Gail, Andy og Milo, og fikk vasket tre dagers svette av klaer og kropp (jada: i omvendt rekkefoelge, vask foerst, middag etterpaa).

To dager senere var jeg paa vei langs kysten mot Wellington. Hadde tenkt aa slaa meg ned paa stranda et sted og tilbringe julaften der. Men kombinasjonen mye trafikk, kraftig motvind og vedvarende regn gjorde at jeg la om ruta, og dro litt inn i landet for aa ta tog de siste milene til Wellington. Havna foerst i Marton hvor jeg trodde det gikk tog fra (- spurte en fyr underveis om det var togstasjon i Marton, men glemte aa spoerre om det gikk tog derfra). Saa stoppa jeg paa en landhandel for aa skifte klaer. bak butikken laa leiligheten til innehaver-familien, og jeg ble geleida gjennom stua til badet, hvor jeg skifta et sykkel-antrekk som var 100 % vaatt.

Saa kom jeg til Feilding. Paa togstasjonen satt 1 mann, nesten tannloes og med en 6-pack med oel. Han kunne fortelle meg at jada, det stoppet et soergaaende tog der hver dag. Om ca 2 timer. Men jeg maatte gaa paa turistinformasjonen og booke, ellers var det ikke sikkert at toget stoppet.
Saa jeg dro og booket billett, kjoepte meg noe mat, og dro tilbake til togstasjonen for aa skifte nok en gang. Der var det naa 2 menn med hver sin 6-pack. Ikke spesielt edrue noen av dem, men meget trivelige. de var veldig interessert i norsk politikk, norsk natur, om vi kjoerte paa hoeyre eller venstre side av veien, og om jeg likte NZ. Toget var 20 min forsinka, saa det var fint med selskap mens jeg venta.

Ankom Wellington i halv aattetida paa kvelden julaften, tok inn paa det foerste backpacker-hostelet ved togstasjonen, tok en rask dusj og gikk ut og fant en passe bra asiatisk restaurant hvor jeg spiste julaftensmiddag alene, aapnet julekort fra Marianne og Ellen, og la meg tidlig.

I dag er det 2. juledag; Boxing day, og salg i alle butikker. Jeg vurderer sterkt aa bytte ut fjellstoevlene mine. Ikke fordi de er utslitt. Men lukta...

Fortsatt God Jul til alle, og send kommentarer (-det gjer det morsommere for meg aa blogge underveis). Neste reisebrev kommer...en gang.

P.S. : Ad Poste restante adresse: neste adresse blir Christchurch. T.o.m. 5/1-09 kan post sendes til:

Alf Erling Sandoy
Poste restante
General Post Office
Christchurch
New Zealand

Posted by alferling 11:57 Archived in New Zealand Comments (7)

(Entries 36 - 40 of 46) « Page .. 3 4 5 6 7 [8] 9 10 »