A Travellerspoint blog

Tramping vs Bushwalking (english)

sunny 28 °C

DSC_0360.jpg
In New Zealand they call it tramping, in Australia bushwalking. It's more or less the same thing; walking in the wildresess. In mountains, or forests, or desert.
But there must be a difference? Some of my readers might wonder; shall I go tramping in New Zealand or bushwalking in Australia? I have calculated the difference, quite accurate I think. It is 5,6 kilos.
But how can I tell the difference in kilos? well, in New Zealand there is a very good system of huts for walkers. That means no need for a tent, or matress. (Bushwalking + 2,6 kilos). And most of your tramping in New Zealand will be in areas where there is enough, or more than enough water (-bushwalking + 3 kilos).
DSC_0322.jpg
There is a couple of other differences, not possible to measure in kilos. The most dangerous animal in New Zealand (-after humans) is the sandfly. They are small biting insects, that make you itch. Thats all. Australia has the 10 most deadly snakes in the world. That makes the walk a bit more interesting.
CSC_0252.jpg
As you already have guessed, I have now left New Zealand after 3 months of cycling, tramping, skydiving, and....alot more. After fisishing my north to south cycling trip, I went to Stewart Island. the main reason to go there was to see Kiwis, wich should be easier to spot there than on the mainland. But; the Kiwis wasn't that eager to spot me, so I saw none. But Steart Island was worth a visit anyhow, it has a lot of unspoilt nature and fine tramping. I walked a 2-day track, from Freshwater Landing to Mason Bay.
Then I took a bus to te Anau, since i had been lucky enough to book accomodation on the Milford Track; wich kiwis 9the human kind) think is the most beautiful walk in the world. Comming from a country with many great walks, I had a word or two to say about that. But is was a beautiful walk, great scenery, the Southerland Falls (NZ's highest waterfall), and sunny weather all the way. wich isn't common in Fiordland, the southwest corner of NZ. They have rain 2 of 3 days, up to 12 meeters a year.
To check out if the fiords where as nice as norwegian fiords, I cruised Doubtful Sound and Milford Sound.
Mistical fiords, with the clouds hanging down over the mountains. And the idea about compering nature; well i guess it is not something you give ratings.
CSC_0160.jpg
My last destination in New Zealand was Christchurch. I was in and around CC about 2 weeks, and went out to the banks Peninsula to do a costal track, and to Kaikora to go swimming with the dolphins.
I also met radu, whom I met trekking in Tangariro National park before x-mas. We went up to a winery north of CC to the main Divide Festival, to see New Zealands best band; Shapeshifter.
DSC_0208.jpg
And now I am in Australia. After a couple of days in Sydney, I took the train to Katoomba to go bushwalking. 2 days ago my tent was surrounded by wallaby's, small kangaroos. Not very special for the aussies I guess, but very so for a norwegian. I have done the 6 foot track, and walked to Mount Solitarie.
On the 6'track I was alone on the first camp-site (except for the wallaby's). When I arrived on the second, Cox river reserve, it was filled up with 4-weel-drives, teenagers and tents. First I thought it was a bit too much noise for my taste. But it was all forgiven when they offered me bacon-and-egg for breakfast the next morning.

I am sorry about taking so long before giving an update in english. Next english blog-entry will hopefully come earlier than a month from now...

Posted by alferling 17:16 Archived in Australia Comments (3)

Pingv- og delfiner

semi-overcast 16 °C

CSC_0167.jpg

Har vaert i og rundt Christchurch i nesten 2 uker. Kom hit 16. februar etter en 11-timers busstur fra Te Anau. Hater egentlig aa ta buss lange strekker; naar jeg mommer til OZ skal jeg satse paa tog og fly.
I gaar solgte jeg liggesykkelen. Fikk et tips paa en sykkelbutikk i Invercargill om at det finnes en HPV klubb i Christchurch ( sjekk ut hjemmesida: http://www.kiwihpv.org.nz/ ). Dette er en gjeng med store gutter som bygger sine egne liggesykler, og har race minst en gang i aaret. Jeg satte inn en annonse paa hjemmesida deres, og en kar, Gary, var nok interessert til at han ga ca 2/3 av hva jeg betalte for sykkelen. Tror vi begge var godt fornoeyd med handelen.

Dagen etter at jeg kom til Christchurch (CC) gikk jeg ut og tok en oel med Radu som jeg moette for et par maaneder siden naar jeg gikk Northern Cirquit i Tangaroa (sjekk blogg-entry "Tramping"). Han er doktor i matematikk fra Berkley, og er paa en slags 3-maaneders hospitering hos en professor paa universitetet her.
Saa dro jeg paa det som ble siste vandre-tur i New Zealand. Banks Peninsula Track er en kyst-rute paa Banks-halvoeya rett ved Christchurch. Den er ikke DoC- (miljoeverndep-) drevet som alle de alle rutene jeg har gaatt, men privat. Det innebar et par hakk bedre standard paa hyttene (de hadde dusj og micro!!). Korte dagsetapper, og litt flere godt voksne vandrere enn paa mange av de andre rutene jeg har gaatt. Det artigste med turen var dyrelivet. Padla kajakk med sel under kajakken, og kom tett innpaa baade yellow-eyed og little blue penguins (-min pingvin-kunnskap er ikke omfattende nok til at jeg vet hva de heter paa norsk...guloeyede pingviner og smaa blaa?)
Familien Helps (-med et svaert passende etternavn) som driver Flea Bay-hytta, driver sitt eget pingvin prosjekt. Svaert mange Little Blue Penguins hekker i bukta. Bestanden har imidlertid gaatt ned, noe de har klart aa snu med aa bygge kunstige pingvin-reir. De smaa blaa har det nemlig med aa krangle og slaass om reirplassen. Saapass mye at det kan bli saa-som-saa med egglegginga. Ved aa bygge smaa planke-hus i bakken, med nok avstand imellom til at det ikke blir knuffing, har de klart aa faa bestanded til aa oeke paa halvoeya.
CSC_0169.jpg

Jeg dro tilbake til CC en dag foer de andre vandrerne for aa dra paa Main Divide-festivalen med Radu. Hovedatraksjonen var Shapeshifters, etter manges mening NZ's beste band. Har ikke faatt nok innsikt i musikklivet her til aa avgjoere om det er riktig. Men de var gode. Tung, litt aggressiv dub, med en vokalist som var maori og saa mer ut som en rugby-spiller.
CSC_0160.jpg

Og saa bussa jeg opp til Kaikora. Et lite sted 18 mil nord for CC som er kjent for hval-safarier, seler og delfiner. Hval-safarien var litt for dyr etter min smak, og jeg har sett mye sel paa Banks, Milford- og Doubtful Sound, og i Abel Tasman. Men jeg ville svoemme med delfiner. Encounter Kaikura har utrolig populaere delfin-svoemme-turer. Det hoeres unektelig litt Disney-turistic ut...men det var utrolig kult. Jeg sto paa venteliste i 4-5 dager foer de ringte og sa at jeg var med paa 5:30-turen morgenen etter. Saa jeg sto opp foer sola, fikk en briefing om hvordan man svoemmer med delfiner, fikk laane vaatdrakt, maske, svoemmefoetter og snorkel. Og saa dro vi ut og lette etter delfiner. Naermere bestemt Dusky-delfiner, som er kjent for aa vaere lekne og sosiale. Baatmannen og guiden fant en flokk paa 30-40 dyr, og saa hoppa vi uti. Utrolig morsom opplevelse! En bunch med turister fra hele kloden, svoemmende rundt mens vi provde aa lage oink-oink-lyder (noe vi hadde laert kunne tiltrekke delfiner). Og delfinene var virkelig interessert i oss, og svoemte bare en halv meter fra meg.

Etterpaa var det selvfoelgelig rikelig med tid til aa ta bilder. Siden delfinene er daarlige til aa si fra foer de gjoer kunstene sine fikk jeg ca 50 bilder av vann. Men ogsaa et par ganske kule bilder av Dusky-akrobater.

CSC_0147.jpg
CSC_0158.jpg
CSC_0156.jpg

Boer kanskje nevne at jeg har havna i fengsel i CC (-bare ikke si det til min mor). Betaler riktignok for oppholdet, og har min egen noekkel til fengselsdoera. Naar gamle Addington felngsel ble utdatert og ertatta av et nytt fengsel, var det en luring som bygde det om til backpacker-hostel. Det er ikke saa mye forandra, cella mi har en tung jerndoer og jeg maa staa paa en stol for aa se ut av vinduet. "Fengselsbetjentene" er imidlertid veldig hyggelige, og jeg har kommet tilbake til fengslet 2 ganger etter mine ekspedisjoner til Banks og Kaikura.
DSC_0064.jpg

Kjenner unektelig at det naermer seg hoest. Selv om vaeret har vaert bra de siste dagene, er det ikke spesielt varmt. Saa jeg satser paa bedre vaer naar jeg kommer til Australia. Har nemlig bare 1 dag igjen i NZ, i morgen kveld er jeg i Sydney.

Alt er vel, og neste blogg innledes selvfoelgelig med bilde av operaen.

Hilsen Alf-Erling

P.S. Jada; denne gangen er jeg vel utrustet med flybilletter videre fra Australia, saa det burde gaa enklere aa komme seg gjennom passkontrollen i Sydney enn det gjorde i Auckland for 3 mnd siden.

Posted by alferling 15:14 Archived in New Zealand Comments (4)

Fjorder, fottur og flere liggesykler

semi-overcast 16 °C

Fiordland er en av de store turistmagnetene paa New Zealand. Et enormt omraade i soer-vest paa soeroeya, med (-ikke uventet) 14 fjorder, mange fot-ruter, og mye regn. 2 av 3 dager regner det, og nedboer maales i meter og ikke millimeter. Rekordmaalinger har vaert paa opptil 12 meter i aaret..
Saa ikke saa mye til dette regnet. Ifoelge et par av hyttevaktene paa Milford Track burde dette gjoere meg skuffet, siden fiordland er vakrest i regn. Mange av fossene er ikke permanente: de dukker opp (eller ned) naar regnet kommer.
Fjordene er virkelig noe de er stolte av her. Det skal jo kanskje litt til for aa imponere oss nordmenn med fjorder. Men det var flott. Jeg cruisa baade paa Milford-fjorden, og Doubtful-fjorden. 2-dagers-cruise paa sistnevnte.
DSC_0390.jpg

Har sett sjoeloever, fullmaane, og naermest mystiske, taakefyllte fjorder. Vegetasjonen som vokser helt ned til sjoeen gjoerde at jeg nesten foelte at jeg var paa en innsjoe. (Og den enorme nedboersmengden medfoerer ogsaa at det er et 3-4 meters ferskvannslag over saltvannet.)

Grunnen til at jeg dro nordover til Te Anau igjen, etter at jeg hadde fullfoert min nord-soer rute, var at jeg fikk booka Milford Track. Dette er en enormt populaer fotrute, saapass at man maa booke hyttene maaneder i forveien. Jeg hadde flaks som fikk plass, sjekka nettsida til DoC en dag rett etter at noen hadde avbestilt. De oensker aa begrense antall vandrere paa ruta, derfor er det ikke lov aa ligge i telt og hyttene har bare plass til ca 45 pers. Milford Track kalles verdens vakreste fottrute...noe som ogsaa kan vaere litt hardt aa svelge for en som har traakka litt i fjellheimen i Norge. Egentlig er vel all slik 10-paa topp og terningkast-vurdering meningsloes naar vi snakker om naturopplevelser. Poenget er vel aa oppleve uberoert natur.
At Milford er en utrolig flott tur har jeg imidlertid ikke tenkt aa bestride. Hoeydepunktene er McKinnin Pass, og Southerland Falls, New Zealands hoeyeste foss. Mens alle de 44 andre vandrerne starta over passet til normal tid paa morgenen dag 3, saa starta jeg kl 04.00. Hadde en ide om aa se soloppgangen fra passet. Dessuten var det min siste sjanse til aa faa se kiwi, siden disse fantes rundt Mintaro Hut, og siden de er natt-dyr.
Soloppgangen var sikkert fin, men den var bak et tjukt sky-lag. Saa jeg saa ingenting av den. Og ikke kiwi denne gangen heller. Etter aa ha konstatert at det ikke var saa mye aa se tok jeg fram soveposen paa Pass Hut for aa sove et par timer. Dette er en hytte som ikke er beregnet paa overnatting. Den skal gi ly for vandrere i noed, naar vind, regn eller snoe gjer at man trenger tak over hodet.
DSC_0472.jpg4DSC_0479.jpgDSC_0440.jpg
Etter at jeg hadde sovet en time vaakna jeg av at det sto en mann i groenn boblejakke foran meg og lurte paa om jeg hadde billett. Jeg var litt i oerska og huska ikke helt navnet paa siste hytte jeg sov paa...han var stram i maalet naar han spurte om jeg kunne vaere saa snill og vise han billetten min.. Men etter at jeg hadde funnet fram og vist han bevis paa at jeg ikke var en blind-passasjer paa Milford Track, var han meget hyggelig, og stakk hodet inn flere ganger og sa at naa letta taaka og utsikten aapna seg opp i alle retninger.
Jeg laga meg havregroet-frokost og kaffe paa hytta, og gikk ut og fikk sett en fantastisk utsikt over dalene som trakk seg ut fra passet.
Alle gaar Milford Track i samme retning, og man faar bare overnatte en natt paa samme hytte. Og man faar altsaa ikke telte. Litt i overkant organisert or regulert for en som er vant til DnT og allemannsrett. Men det gjoer jo at man gaar sammen med 44 andre, i 4 dager. Saa man faar god tid til aa bli kjent med folk, dele vandre-historier, og faa oversikt over hvem som snorker slik at man unngaar aa dele rom med dem (paa dagen er imidlertid selv snorkere ok).

Etter at turen var over tok jeg et par-sju oel med turlaget paa The Ranch i Te Anau. Diskuterte damer, kjaerlighetssorg og nytten av aa gaa alene i fjellet og tenke med Fabian fra Tyskland. Saapass lenge at jeg bare fikk 3 timers soevn foer jeg skulle opp morgenen etter og ta buss i elleve timer til Christchurch.

Paa bussen moette jeg Helene og Francis fra Frankrike som reiser/sykler jorda rundt paa liggesykler. Sjekk ut reise-bloggen deres paa http://my.opera.com/f6-ln/blog/ (-spesielt dere som forstaar fransk..)

Naa er jeg framme i Christchurch, og i kveld tar jeg en oel med Radu som jeg moette i Tangariro for 2 mnd siden.
Har lest at det snoer saa mye i Oslo at man ikke vet hvor man skal gjoere av den. Jeg tror jeg blir borte en stund til!

Posted by alferling 17:29 Archived in New Zealand Comments (4)

Fuglane

semi-overcast 15 °C

CSC_0258.jpg

Dette er det naermeste jeg har kommet en Kiwi...

Etter at jeg var ferdig med min nord-soer sykkeltur, dro jeg enda videre soerover. Til Stewart Island, en oey soer for soeroeya, kjent for rikt fugleliv, fiske og lange, gjoermete tramping-ruter. Det er mulig aa gaa en 8-10 dagers tur rundt nordenden av oeya. Jeg sto over den, og tok istedet water-taxi et stykke fra "hovedstaden", Oban, og gikk over til Mason Bay paa vestsida. Haapet var aa faa se kiwi. Selv om dette er "nasjonalfuglen" paa New Zealand, saa er det mange her som aldri har sett den. Men i Mason Bay skulle det vaere store sjanser..
Etter water-taxi-turen var det 3 timers gange inn til DoC hytta i Mason Bay. Jeg naermest marsjerte over, siden jeg starta ganske seint og ville rekke hytta saann at jeg kunne lage middag foer det ble moerkt. I 8-tida paa kvelden var jeg framme, og det var 6-7 andre fotturister der allerede. Og alle hadde sett kiwi! Dette lovet bra!
Men; kiwien paa skiltet er det naermeste jeg har kommet en kiwi-spotting. Selv om jeg lista meg rundt, forhoerte meg om hvor det var mest sannsynlig aa se dem, saa hadde jeg ikke hellet med meg.

Det er nemlig noe spesielt med fugler paa New Zealand. Opprinnelig var det bare 1 pattedyr; en flaggermus, og ingen rovdyr her. Dermed fikk fuglene vaere i fred, og mange av dem mistet (-eller har aldri hatt?) evnen til aa fly (-deriblandt Kiwi'en).
Saa tok europeerne med seg masse dyr som ikke hoerer hjemme her..og resten kan man tenke seg. Kiwien er en truet fugleart, det samme gjelder mange andre av de opprinnelige fugleartene her.
Styewart Island, og spesielt Ulva Island som ligger rett utenfor Oban, er et unntak. Paa Ulva har de utryddet rotter for og opprettet fuglereservat for at truete arter skal ha en sjanse. De er derfor svaert opptatt av at man ikke bringer med seg udyr dit...

DSC_0294.jpg

Et dyr som er blitt introdusert paa New Zealand er oppossum. En luring tok de med fra Australia, hvor de naa er utrydningstruet. Det er de ikke her. Det er visstnik 60 millioner oppossum pa New Zealand, og bestanden oeker fort. De spiser "alt". Det sies at hvis man ikke faar kontroll med bestanded vil vegetasjonen her vaere uopprettelig skadet om 15-20 aar. De er spesielt glade i traer. Det settes ut masse feller, og legges ut gift mange steder. De mest effektive fellene ser allikevel ut til aa ha 4 hjul. Naar jeg har sykla har jeg sett 2-3 flatklemte oppossum paa asfalten hver dag.

DSC_0299.jpg

Paa Stewart Island bor det mange Hansen og Olsen. Grunnen til det er norsk hvalfangst. Bildet over viser menighetshuset i Oban. Det er et hus som tidligere har staatt paa en norsk hvalfangstbase her. Egentlig var det en slip hvor de reparerte baater som ble brukt rundt soerpolen.

Etter oeyturen dro jeg tilbake til Invercargill. Der tok jeg meg rett og slett en liten pause fra sykling, tramping og andre aktiviteter og opplevelser. Jeg skaffa meg et rom for meg selv, hvor ingen snorka. Kjoepte lettleste krim-boeker, sov lenge og gikk paa kino hver dag. Ganske deilig egentlig..

Naa har jeg bussa opp til Te Anau. Herfra skal jeg dra paa baattur for aa se fjordene, og gaa Milford Treck. Og saa busser jeg til Christchurch. Flyr derfra til Sydney 27. februar.
Jeg har tatt noen bestemmelser naar det gjelder videre reising. Den foerste bestemmelsen er at jeg blir ca. 5 uker i Australia. Etter det drar jeg 2 uker til Vanuatu (t.o.m. 19. april). Saa faar vi se hva jeg gjoer videre.

Haaper alt er bra med alle;
-hilsen Alf Erling

Posted by alferling 19:34 Archived in New Zealand Comments (3)

Framme!

rain

DSC_0124.jpg
5.desember: Cape Reinga

DSC_0132.jpg
30. januar: Bluff

Jeg er i maal: sykla ned til skiltet som viste at jeg var kommet til Bluff, hvor New Zealand "starter", i dag i 10-tida. Har sykla 2618 kilometer, juksa 3 ganger (-dvs loefta sykkelen og meg selv inn paa annet transportmiddel), ikke punktert en eneste gang, sykla i 29 av 55 dager, sykla 2 dager i kraftig regnvaer...og...det var en fin tur!

Fikk et par kommentarer paa ansiktsutrykket paa spesielt det siste bildet fra fallskjermhoppinga. Jeg tror korrekt beskrivelse er at jeg ser ganske himmelfallen ut..
hoppinga var et kjempekick! Hadde egentlig avskrevet det; jeg bokka et hopp en uke tidligere men da ble det avlyst pga av daarlig vaer. Men den dagen jeg egentlig hadde planlagt aa dra fra Queenstown var det straalende vaer, og jeg ringte og spurte om det var ledige plasser. Og det var det, kl halv tolv, saa etter en god frokost moette jeg opp, fyllte ut alle skjema som sa at de ikke tok ansvar for en dritt, og bussa til nzone's egen gresskledde "flyplass". Vi entra flyet, 2 hoppere, 2 instruktoerer, 2 fotografer, og saa gikk det oppover, og oppover, og enda mer oppover.
Og saa; i 15 000 fots hoeyde, saa fant de paa at de skulle aapne doara paa flyet! Kras, min instruktoer, dytta oss til utgangen (mens min fotograf hang paa halen paa flyet for aa faa bilde idet vi gikk ut)....og saa ramla vi mot bakken i opp mot 200 km/t! Vanvittig kult, og alt for fort overstaatt. Fritt fall-delen varte bare 45-60 sek foer instruktoeren loeste ut skjermen, og da dingla vi bare sakte mot bakken. Han tok et par spiraler, og saa landa vi. Jeg hadde lyst paa en nytt hopp med en gang etterpaa! Men...det kosta litt mye. Foerste gang gaar det saa fort..og jeg var ganske skrekkslagen naar doera gikk opp og vi skle ut. Saa et hopp til, for aa faa med seg hva som skjedde, hadde vaert bra. Kanskje en annen gang..

DSC_0107.jpg

Fra Queenstown tok jeg The Lady of the Lake: TSS Earnslaw over til Walter Peak Station paa andre sida av innsjoen (Wakatipu). Derfra paa grusvei langs mot Eyre-fjellene og langs Von-elva. Fantastisk landskap, veldig faa biler, men temmelig daarlig vei. Liggesykkelen taaler grusveier; det fungerte fint over Coromandel-halvoeya. Men dette var grov, loes grus. Litt ekstremsport-prega. Skle og falt 3-4 ganger, uten at jeg fikk varige men. Og sykla gjennom en enorm saueflokk. En bonde skulle tydeligvis flytte sauene fra et beite til et annet...saa veien var naermest blokkert av flere hundre sauer.
Det tok nesten halvannen dag foer jeg var tilbake paa Highway og asfalt igjen. Derfra har det vaert flatt. 2 dager med veier saa flate og rette at det var fare for at jeg sovna.

Ankom Invercargill i gaar, bor paa backpacker-hostel, og sykla t/r Invercargill-Bluff i dag.
Har begynt aa sjekke mulighet for aa selge sykkelen. Snakka med et par butikker, og har faatt adresse til en HPV (Human Powered vehicles) klubb i Christchurch.

Jeg skal vaere paa NZ en maaned til. Fikk booka meg inn paa the Milford Treck, med start 12. februar. Dette er den mest populaere fot-ruta her. Og den er "alltid" fullbooka. Men saa sjekka jeg inn paa sida til DoC her om dagen, og da var det 3 ledige plasser paa hyttene. Saa naa drar jeg foerst til Stewart Island, tilbake til Invercargill, saa kanskje Doubtful Sound, og saa opp til Te Anau for aa starte Milford Treck (-dette er egentlig litt for mye planlagt for min smak).

Sjekk bilde-galleriet, det er mange flere bilder der enn de jeg har tatt med i bloggen.

Haaper alle har det bra, neste reisebrev kommer en av dagan.

Posted by alferling 18:26 Archived in New Zealand Comments (5)

(Entries 26 - 30 of 46) « Page 1 2 3 4 5 [6] 7 8 9 10 »