A Travellerspoint blog

Vanuatu (english)

all seasons in one day 32 °C

DSC_1019.jpg
Vanuatu is, according to the UN, one of the least developed coutries in the world. Still there is very little poverty, and one of the places I've felt most safe. The soil is rich, and the islands have enough rain to give a good harvest every year.
The ni-Vanuatu are some of the friendliest, nicest people I have ever met. Even in Port Vila, the capital, people will say hello to you on the streets.

I have travelled to some of the smaller islands; Malakula, Pentecost and Ambrym. If you fly it is easy to get around. Air Vanuatus time tables might not be followed strictly, but the airline can get you almost everywhere in the arcipelago. The other option is cargo ship. Back from Ambrym I took the "Tina I", wich carried mostly kavaroot, and about 30 passengers. We sat or tried to sleep on wooden benches on a covered deck. After a while I realised what could happen if the 200 kilos unsecured sacks started moving...but 16 hours after leaving Ranon on Ambrym we all left the ship in Port Vila.
DSC_1089.jpg
Kastom is importante everywhere on Vanuatu. The villages is headed by a chief. Some places the son of the chief will take over when the chief gets too old. But most villages has a system with grade taking, where you have to have a high grade to become chief. To take a grade to have to show that you can provide enough pigs for the grade taking ceremony. Pigs with tusks are worth more, and with double curled tusks even more.

In Malakula I trekked up to Veneningi Boas village, 4 hours from the coast. They had no electricity, and no road. The night I stayed there I was the only tourist in the village. On arrival my guide and me where served kava, and chief Kalove gave us the hut of his son to sleep in. I was taken to his sacred house and the place they held their seremonies.

Pentecost has a unic manhood test, the Naghol. It is a form of land diving, and it was here the bungee jumpers in New Zealand got the idea. Boys and men climb a 12-14 meter high tower, attach lianes to their feet, and jump. It is really a spectacular sight. It takes place in april and may, when they plant the yam. They land on soil, and it is supposed to help bring a good crop.
DSC_0942.jpg
DSC_0940.jpg
DSC_0949.jpg

Even if the population of Vanuatu is only 200 000 people, they have more than 100 languages. Most ni-Vanuatu speak 4-5 languages or more, and the chief in one of the villages I vistited, dressed in a penis wrapper, switched between his local language, french and english. The national language is bislama, a form of pidgin english. I guess you manage to translate this:"Sori pio iklos tudei".

I asked a couple of ni-Vanuatu that had been abroad; to Berlin, Sydney and Melbourne, what they thought of it. Tessi said it was strange that people in Melbourne was so busy, and Freddy thought is was strange that people had to beg on the streets in Sydney. I could't agree more.

Take care;
lf

Posted by alferling 01:38 Archived in Vanuatu Comments (1)

The Bush Capital

sunny 24 °C

DSC_0815.jpg

Foran den gamle parlamentsbygningen i Canberra staar The Aboriginal Tent Embassy. Den ble satt opp i 1972, for aa markere aboriginernes land-rettigheter i Australia. Og har staatt siden. Det sto jo telt foran Stortinget ogsaa for noen aar siden. Men aboriginerne har blitt vaerende.
Ambassaden var egentlig det mest interessante i Canberra. Naar Australia ble egen stat bestemte de at de trengte en hovedstad. Saa den ble planlagt i alle detaljer fra start, av arkitekt Burley-Griffin. Og dermed endte den opp med aa bli ekstremt kjedelig. Bygd for bilkjoering, med brede avenyer, masse parker, akser hit og dit, og alt for mye plass.
Det nye parlamentet var egentlig stilig innvendig, men det ligger paa en hoeyde over det gamle parlamentet og signaliserer foerst og fremst at politiske beslutninger er noe som tas langt fra folk flest.
DSC_0808.jpg
En av vaare (i alle fall mine) gamle helter sitter jo i regjeringa her. Peter Garret, den lett spastiske vokalisten i Midnight Oil, er minister for kunst, miljoe og kulturarv. De hadde foroevrig en gjenforening i forbindelse med Sound Relief; stoettekonserten for ofrene av skogbrannene i Victoria. Og to konserter i Canberra rett foer. Naar jeg oppdaga det hadde jeg allerede bestilt flybilletter og befant meg langt unna Canberra.

Etter giardia-runden har jeg tatt det ganske rolig. Var noen dager i Adelaide, Melbourne og altsaa naa Canberra. Er litt lat, liker aa sove lenge og tar det hele litt mer med ro. Bursdagen ble feira paa Kangaroo Island. For en gangs skyld dro jeg paa Tour, med guide og i gruppe med 20 andre turister. (Og guiden hadde ogsaa bursdag!) Arrangoeren het Adventure Tours...men etter min mening var det litt mye busskjoering og litt lite adventure. Det er imidlertid saann mange steder i Australia at du enten maa reise med egen eller leid bil, eller saa maa du dra paa organisert, guida tur. Det passer meg ganske daarlig, og jeg har maattet skippe et par steder jeg har hatt lyst til aa dra fordi det ikke var offentlig transport.
Men jeg tok altsaa tour paa Kangaroo Island. Oeya er kjent for at den har et rikt dyreliv fordi det ikke er rovdyr her, saa det er mye kenguru og wallabies, sel og sjoeloever, og koala.
DSC_0800.jpg
Litt om kenguruer og andre marsupiala:
Dette er egentlig svaert fascinerende skapninger. Pungdyr kjennetegnes ved kort graviditet, og den nyfoedte joey (-som baby-pungdyr heter) krabber opp i lomma til mor og suger melk. En kenguru-mamma har gjerne en joey i lomma, og en som fremdeles suger melk mens den ellers hopper rundt utafor lomma. Derfor tilbyr moder'n to ulike melketyper for ulike utviklingsstadier. Dessuten kan hun sette en graviditet paa pause! Hvis det er lite vann og mat har hun en indre pauseknapp, som gjoer at fostrets utvikling stopper. Naar det blir mer mat og vann trykker hun "start" og alt starter opp igjen! Fantastisk; ikke sant? Koala er ogsaa pungdyr, og lomma til en koala er opp-ned. Dette fordi ned nedstammer fra wombat, som graver i jorda. Hadde lomma vaert rett vei hadde den jo blitt fyllt av jord. Dermed er den snudd andre vei. Naturen er utrolig smart; ikke sant?
DSC_0710.jpg
I ettermiddag drar jeg til Wollongong, ved kysten litt soer for Sydney. Har tenkt aa sloeve der til jeg drar til Vanuatu 5. april.
Leser guide for Vanuatu for tida, og gleder meg stort. Dette er noe anna enn Australia og New Zealand, som kulturelt sett foeles ganske europeisk. De slutta aa drepe folk for aa spise dem paa slutten av 60-tallet, men fortsatte aa spise doede slektninger (-foe aa ikke glemme dem helt..)

Takk for bursdagshilsener, kommentarer og mailer.

Posted by alferling 16:55 Archived in Australia Comments (0)

Giardia

sunny 24 °C

260px-Giardia_lamblia.jpg

wikipedia.no:
"Giardia lamblia er en flagellert protozoo som hos mennesker kan infisere mage-tarm kanalen. Infeksjon fører til giardiase, en type gastroenteritt med symptomer som diaré, oppkast, rap med smak av råtne egg og magekramper. Giardia smitter fra avføring til munn, og kan overleve lenge i vann i sin cysteform."

Siden mange av kommentarene og mailene jeg har faatt mens jeg har vaert paa tur har vaert av typen "-aa saa spennende, her er mye som foer vi maaker snoe og haaper det snart er vaar". Jeg er selvfoelgelig glad for alle som leser og kommenterer bloggen, men jeg tenkte det kanskje var paa tide aa skrive om noe som ikke er saa spennende; tvert imot ganske ubehagelig.

Springvann i Australia kan man stort sett drikke. Det samme gjelder ikke vann i bekker, vanntanker paa teltplasser, osv. Jeg har selvfoelgelig tatt de anbefalte forhaandsregler, og kokt eller behandlet med rensetabletter alt vann naar jeg har gaatt fotturer. Allikevel fikk jeg Giardiase.

Legg spesielt merke til punktet om rap i utklippet fra Wikipedia. Jeg var kommet meg til Adelaide naar jeg begynte aa bli daarlig, og sjekka inn paa YHA. Bodde paa 4-mannsrom, og en av de andre guttene der kommenterte at det var en merkelig lukt i rommet. Jeg tok paa meg min "-ja-hva-i-all-verden-kan-det-vaere"-mine, og unnlot aa si at det kunne vaere min aande.
Foerste natta i Adelaide var jeg paa dass 4 ganger, fra oeverkoya. Neste dag kom jeg meg til legen. Jeg forklarte symptomene, og sa at jeg hadde gaatt mye i bushen. Han sa at han kunne teste meg for giardiase, men at det var 40 % sjanse for at et negativt svar var falskt. Og at alle symptomer tydet paa at det var nettopp giardiasis jeg hadde faatt. Saa jeg fikk tabletter (pencillin spesielt beregna paa aa ta Giardiase). 4 stk som skulle tas paa en gang, og saa var det bare aa haape at de virka.
Og naa, et doegn etter at jeg var hos legen, er alt saa meget bedre! Det bobler ikke i magen lenger, og jeg tror ikke aanden er fullt saa ille (-tygger konstant tyggegummi for sikkerhets skyld..)

DSC_0595.jpg

Fra Alice Springs og soerover reiste jeg med The Ghan. En gang i tiden ble tog paa denne strekninga (Darwin-Alice-Adelaide) trukket av afganske kameler. Derav navnet paa toget. Gleda meg skikkelig til en lang togreise, hadde med meg rikelig med lesestoff, ost, broed og vann. Jeg ble sittende ved siden av Steve fra England; han var paa min alder og hadde ogsaa funnet ut at det var paa tide med et avbrekk. Vi fant ut at de solgte roedvin i kaffe-vogna, og dermed gikk togturen gjennom oerkenen utrolig fort.

DSC_0599.jpg

16 timer soer for Alice hoppa jeg av toget, i Port Augusta. Hadde tenkt aa gaa i Flinders Ranges. Men det viste seg at det ikke gill noen offentlig transport fra Port Augusta til fjellene. Saa jeg hadde maattet haike eller leie bil for aa komme meg dit. Det gadd jeg ikke. Og i ettertid er det kanskje like bra at jeg ikke ble sjuk der oppe.
Port Augusta sentrum var paa stoerrelse med Mo i Rana, og like spennende. Jeg ble vaerende en natt, og tok buss til Adelaide.

Etter foerste natta i Adelaide har jeg oppgradert fra sovesal til enmannsrom med bad. Noe jeg synes jeg trenger til jeg kommer litt mer i form. Og foelger doktorens ordre om ingen alkohol, og lite fett og sukker. Ble nesten litt fascinert av hvor fort tablettene virka. Samme kveld var jeg allerede mye bedre.

Posted by alferling 18:30 Archived in Australia Comments (6)

Larapinta Trail

sunny 37 °C

Bilde0009.jpg

Larapinta trail gaar fra Alice Springs Telegraph Station, og ca 22 mil rett vestover. Jeg har ikke gaatt hele ruta, men de 3 dagsetappene som er naermest Alice Springs.
Det anbefales ikke aa gaa Larapinta foer den heteste tida er over, fra april og utover. Og det er et godt raad. For det var varmt. 37 grader, lite skygge aa finne, og mye aa baere. Det finnes vanntanker der hvor man kan campe, men siden man ikke kan stole paa at det er vann der, boer man ha med seg 8 liter pr dag. Naar man saa har telt, kokeutstyr og litt klaer i tillegg, saa faar man en voksen sekk.
Men det var en utrolig bra tur. Saa ikke et menneske paa 3 dager, bare kenguruer (Black Fotted Rock Wallaby), noen oegler, og mye fugl.

Bilde0007.jpg

Bond Gap var naermest som en oase. En sprekk mellom to bergvegger ga skygge nok til at det ble staaende vann der, noe som gjorde at det var et yrende dyreliv. Frosker, innsekter og fugler. Jeg ble sittende i en time og bare se (-og nyte at det var skygge).

For aa slippe aa gaa saa mye i solsteiken sto jeg opp saa tidlig som mulig, og begynte aa gaa saa snart det var nok lys.

Naar jeg kom tilbake til Alice etter 3 dager og 65 kilometer, ble jeg staaende og snakke med en kar paa ungdomsherberget om Larapinta. Han planla aa gaa hele ruta naar det ble litt kjoeligere. Etter 10 minutter viste det seg at karen var fra Senja... Saa dermed fikkk jeg snakka norsk; til og med med en nordlending, for foerste gang siden slutten av november. Og jeg fikk fyllt opp med vaeske (oel) etter den lange oerkenvandringa.

Posted by alferling 20:18 Archived in Australia Comments (1)

Uluru

sunny 33 °C

0DSC_0550.jpg

Aa klatre eller ikke klatre, det er spoersmaalet.

Naar man besoeker Uluru, Ayers Rock midt i Australia, har man valget om man bestiger fjellet eller ikke. Eller berget (348 meter over bakken).
Anangu-folket, som har bodd her en stund, ber om at man ikke klatrer. Det staar paa billetten til nasjonalparken, i Lonely Planet og ved foten av klatreruta. En av grunnene til at de oensker at man ikke klatrer opp, er at de foeler et ansvar for folk som er paa deres land. Hvis man skader seg, eller doer, saa er det deres ansvar. Vel, jeg gikk rundt fjellet istedet for opp. Og mens jeg gikk den 10 km lange turen rundt denne flotte, roede, klumpen med stein, tenkte jeg paa personlig frihet, ytringsfrihet, Muhamed-tegninger og hvilke valg man gjoer.

Etter 2-3 dager i Sydney, en liten uke i Blue Mountains, og et par dager ved Ayers Rock, er jeg i Alice Springs.
Jeg har gaatt The 6 foot track, 6-fot-ruta, i Blaafjell. Blaafjell ligger 2 timers togreise fra Sydney (-de av dere som har barn: kommer dette klart nok fram i TV-serien?). Denne ruta ble opprinnelig lagd for aa gi turister mulighet til aa se Jenolan-grottene ved Katoomba. Den skulle vaere 6 fot bred, slik at 2 hester kunne passere hverandre. Jeg starta imidlertid ved grottene, og gikk tilbake til Katoomba. Selv om fra en del av Norge hvor vi har mange flotte grotter, saa var Jenolan virkelig imponerende. Svaere stalakitter og stalagmitter, draperier, og store haller.
DSC_0274.jpg
Fotturene er litt mer krevende her enn paa NZ. Det er lite vann, saa man maa baere med seg noen liter. Og man trenger telt, siden de ikke har saa mange hytter som de hadde paa NZ. Saa 35-liters-sekken jeg har klart meg med hittil ble for liten og jeg kjoepte meg ny 60-literssekk paa salg i Christchurch.
Paa foerste teltplass paa 6-fotruta var jeg alene. Bortsett fra 11 wallabies; mini-kenguruer. De gikk og gressa rett rundt teltet mitt, naar jeg kom for naer hoppa de litt vekk men de var snart tilbake.
DSC_0322.jpg
Andre teltplass var full av 4-hjulstrekkere, tenaaringer og stoey naar jeg kom dit. Maa innroemme at jeg var litt irritert foerst. Det passa ikke helt inn paa et saant sted. Det viste seg aa vaere en 8-klasse paa tur, med laerere og noen foreldre. Ungene gikk 5 km pr dag, og foreldrene kjoerte mat og utstyr fra leir til leir. De kom fra en kristen skole i Orange, ikke langt fra Katoomba. Saa jeg fikk hoere baade morgenboenn og kveldsandakt. All min irritasjon ble imidlertid borte naar de tilboed meg egg-og bacon til frokost.
Saa dro jeg tilbake til Sydney, fikk med meg litt av Gay and Lesbian Mardi Gras i homsestroeket (Oxford Street). En enorm parade med masse drag-queens, noe politikk, og enda mer glitter-og-stas.
DSC_0373.jpg
Floey fra Sydney til Uluru/Ayers Rock. 3 timers flytur, stort sett hele veien over roed oerken. Utrolig stilig.
Australia er virkelig svaert. Hadde nok til en viss grad skjoent det foer jeg kom hit. Men man maa nesten vaere her for aa forstaa hvor mye av dette landet som er folketomt. Foer jeg kom hit troedde jeg Ayers Rock laa "rett ved" Alice. Finmarkinger er kanskje enig i en slik beskrivelse. Det er 45 mil, og tar 5 timer med buss paa fine rette veier med lite trafikk.
DSC_0387.jpg
Naa er jeg altsaa i Alice Springs, stedet som har vokst opp rundt en telegrafstolpe. Far aa knytte Soer-Australia til resten av verden, ville man bygge en telegraf-linje fra soer til nord, og knytte den til oversjoeiske telegraflinjer paa Java. Og rundt denne telegraflinja midt i Australia oppsto Alice Springs, naa en by med 25 000 innbyggere.

I morgen skal jeg ut paa fottur igjen, denne gangen The Larapinta Trail. Mer om det i neste brev.

Posted by alferling 18:19 Archived in Australia Comments (4)

(Entries 21 - 25 of 46) « Page 1 2 3 4 [5] 6 7 8 9 10 »