A Travellerspoint blog

La Bombanera and irregular verbs; in english

sunny 24 °C

When my amigo Christian comments, in english, on my norwegian blog entries, I realize that it is more than time for some news for my not-norwegian friends . It's been a long time since I was in Vanuatu, and wrote the last english blog entry.

Late april I arrived in Santiago de Chile. I headed south after just a couple of days, since I wanted to go to Patagonia before it became winter and too cold. I took the bus to Puerto Montt, and from there a 4-days boat journey to Puerto Natales. "NAVIMAG" has combined cargo/ passanger boats, going through the channels of chilean Patagonia. It was a lovely trip, and the standard on the boat was better than expected. We where about 30 passangers all in all, and the boat, "Puerto Eden", even had a guide telling us when the scenery was especially breathtaking and it was time to get on deck or on the bridge.
DSC_1193.jpg

I had planned to go trekking around Puerto Natales, but instead I got sick and had to stay in the small town for a week. And I saw the Torres del Paine only on a short, guided tour and not walking on my own feet. It is a fantastic area, with sharp mountains in different shades of grey and black.

DSC_1323.jpg

After Natales I crossed into La Calafate in Argentina, and with Aerolineas Argentinas to Buenos Aires. Since my Spanish is....not-so-good, I used the first day in BA to walk around and check out a couple of language schools.
I took 2 weeks individual course with Allejandra from "BA Plus". She was a very patient teacher, but learning languages gets more and more difficult with age. But I have learned some more words, and maby I have a little bit more grip on the grammar..
DSC_1457.jpg

South of San Telmo, where I stayed while in BA, is the barrio of Boca. A poor part of the city, but with some colorful old houses, and home to Maradonas old team "Boca Juniors". Thursday last week they played the second match against Defensor from Uruguay in Copa Libertadores; the south american version of Champions League. I went to the ticket office thursday morning, when they started selling tickets to non-members. I got a 80-pesos ticket, on the better part of the stadium. "La Bombanera", as it is locally called, is squezed in right in the middle of the older houses in Boca. Maby because the space they had available to build a stadium was limited; it only have full tiers on 3 sides. The match wasn't that good, to be honest. Defensor got a lucky goal after 20 mins, and after that the spirit left both the Boca fans and the players. But it was cool to go see the stadium, and even learn some spanish of the kind Allejandra didn't teach me. A guy behind me kept talking about body parts of the referees mother..I don't know why..

As you might remember, I quit my job before I went out travelling. So when I was in Australia, I started looking for jobs in Oslo on the net. I sent two applications, had 2 telephone interviews, and accepted a job offer a couple of weeks ago. So that means I have decided when to go home. I'll start working 1st of september, so I have to end my journey mid/late august. Wich gives me 2 1/2-3 more months in South America.

I am right now in Mendoza, 14 hours by bus from BA. Tomorrow I'll go rafting, and check out how the argentinians celebrate May 25th, wich is their national day. And then I'll travel over the Andes, and hopefully see Aconcagua, the highest mountain on the southern hemisphere, from the bus.

Take care everybody;

greetings from Alf

Posted by alferling 05:31 Archived in Argentina Comments (0)

Litt nytt foer jeg forlater Buenos Aires

sunny 21 °C

Gracias a mi amiga Bodil y mi amigo Frode por sus replicas en espanol!

Har naa faatt diplom for 2 ukers spansk kurs i Buenos Aires. I kveld fortsetter jeg nordover, med super-luksus-buss til Mendoza, Andesfjella og dalstroka innimellom og utafor.

Etter ett halvt aars loffe tilvaerelse har det nesten vaert litt uvant aa ha rutiner. Her i BA har jeg spist frokost samme sted hver morgen, gjort leksa min profesora Allejandra har gitt meg paa frokost-kafeen, og rusla gjennom San Telmo hver morgen til min spansk skole.
Mens jeg har slitt med uregelmessige verb, og blanda derecho med derecha ( rett fram og hoeyre), saa har jeg tenkt litt paa hvordan voksne innvandrere maa ha det. Ikke det at de ikke boer laere seg norsk...men jeg undres paa hvilke fremmedspraak Carl Ivar har laert seg etter at han fyllte 40? Allejandra har vaert taalmodig, og naar jeg, saann ca to ganger hver dag, har slumpa til aa gi et riktig svar, har det vaert perfecto!!

Siden kurset bare har hatt 5-dagers uke, tok jeg meg en dagstur over Rio de la Plata paa soendag. "Over elva" hoeres kanskje ikke saa langt ut, men dette er ikke Ranelva. Med vanlig ferge tar turen over tre timer; hurtigbaaten tar en. Og siden det ikke hasta og jeg kunne bruke tida til aa lese verb, tok jeg sakte-baaten. Paa andre sida ligger Uruguay og Colonia del Sacramento, en gammel vel bevart by med mye baade spansk og portugisisk innflytelse.
DSC_1455.jpg
DSC_1438.jpg
Ellers har jeg rusla mye i Buenos Aires, sett turistgata i Boca og tangodanserne, spist paa lokale kafeer og levd ganske rolig. San Telmo, hvor jeg bor, er et kvadratur. Skolen min og hostalet er i hvert sitt hjoerne, diagonalt. Saa det er 107 forskjellige maater aa gaa i zig-zag fra Calle Bolivar til Calle Moreno paa. Bydelen har en slags "begynnende Grunerloekka-foelelse": noen steder er det ganske nedslitt og rufsete, og saa popper det opp hippe kafeer innimellom.

Naa hopper jeg straks paa bussen, klasse "cama" (=seng).

Neste blogg-utgave kommer med sportsbilag!

suerte amigos,

-hilsen Alf-Erling

Posted by alferling 12:33 Archived in Argentina Comments (1)

Curso de Espanol en Buenos Aires

semi-overcast 21 °C

Siden min spansk er saa daarlig at det gaar ut over kostholdet mitt, har planen vaert aa proeve aa laere litt mer mens jeg er her i Soeramerika. Saa mandag begynte jeg paa kurs her i Buenos Aires.
Jeg gikk systematisk til verks naar jeg skulle finne riktig kurs; sjekket endel paa nettet, spurte paa en turistinformasjon om hvor jeg kunne finne gode kurs, gikk og snakket med to ulike kursarrangoerer......og valgte kurset med de peneste laerene! Alejandra er min privatlaerer, og jeg har 3 timer om morgenen hver dag. Dette er selvfoelgelig noe jeg skulle gjort fore 20 aar siden; jeg merker at innlaering gaar saaaaakte i voksen alder.
DSC_1393.jpg
Jeg fikk nok av kaldt klima. Det er hoest her i BA ogsaa, men bortsett fra at det er litt kaldt naar jeg gaar skoleveien min oppover Bolivar-gata om morgenen, saa er hoestdagene her mer som middels norske sommerdager. Fra 15 til 25 grader.
Etter at jeg forlot Chile dro jeg til El Calafate, soer i Argentina. De har flere imponerende isbreer i naerheten av byen, og jeg fikk med meg Puerito Moreno-breen foer jeg satte meg paa flyet til Buenos Aires. Flyruta gikk via Ushuaia, motpolen til Hammerfest (-eller Honningsvaag eller...den som kaller seg verdens nordligste by). Naar jeg floey over det utrolige fjellomraadet som omgir byen saa angret jeg nesten litt paa at jeg hadde droppa det aller soerligste Soeramerika. Utsikten fra vindussetet var imidlertid ikke aa forakte den heller..
DSC_1424.jpg
(Daarlige vinduspussere i Aerolineas Argentinas faar ta skylda for et litt uskarpt bilde.)

I gaar takket jeg ja til ny jobb. Jeg har hatt to telefonintervjuer; med Prosjekt 24:7 og ByBo. Og etter aa ha tenkt meg godt om, surfaa etter info paa nettet, og raadfoert meg med noen av dere, saa bestemte jeg meg for at jeg godt kunne tenke meg et nyoppstarta prosjekt. "24:7". i regi av Bymisjonen, skal gi helsehjelp, raadgivning, henvisning og ambulerende hjelp til de daarligste rusmisbrukerne i Oslo. Oppstartsdato er planlagt 01.09, og prosjektet skal ha lokaler sentralt i Oslo sentrum. Ganske anderledes enn aa jobbe med behandling. Saa det betyr at jeg boer vaere i Norge innen 23.-24. august, saann at jeg faar vaska klaer og blitt kvitt jet-lagen foer jeg skal begynne i ny jobb.
Og da har jeg tre maaneder igjen her paa dette vanvittige kontinentet. Etter 5 dagers spraakkurs har jeg tenkt aa rette nesa mot Bolivia, muligens via Tucuman og Salta NV i Argentina, og kanskje jeg fortsetter kursingen naar jeg kommer til Quito. Med teflon-hjerne tar det litt tid aa faa inn spesielt grammatiken.

Saa faar dere ha det bra til neste blogg-innlegg skrives, noe som kan skje naar som helst.

Hasta Luego!

Posted by alferling 12:53 Archived in Argentina Comments (4)

Høst i Patagonia

snow 4 °C

DSC_1311.jpg

Paa grenseposten mellom Chile og Argentina, ved den argentinske passkontrollen, er det et stort, offisielt skilt hvor det staar "Las Malvinas son Argentinas" ("Falklandsoeyene er argentinske"). Rundt skiltet er det snoe som fallt i natt. Saa naar pass-stemplingen er unnagjort, setter jeg paa Jokke; "Her kommer vinter'n", paa mp3 spilleren, tar fram min nye mini-pc, og tenker at det kanskje er litt reettferdighet i at det naa er jeg som har det kaldt, mens dere har vaar og kan parkere snoeskuffa for sesongen.

Temperaturforskjellen fra Vanuatu og Australia satte meg ut av spill for en stund. Naar jeg aapna mailen i Puerto Natales, laa den en advarende beskjed fra soester ( i dobbelt forstand) Marianne som lurte paa om jeg hadde faatt med meg nyhetene om svineinfluensaen. Det hadde jeg jo, men bare i noen smaa drypp. Men jeg hadde jo blitt litt tett i halsen, og, vel jeg hadde jo feber, og ja kanskje litt vondt i kroppen.... Jeg begynte aa lese mer paa nett og ble sykere og sykere. Etter en dag ba jeg min vertinne paa Nikos II Hostal besille legetime time til meg.

Men; naa har jeg gaatt litt fort fram. Saa la meg spole tilbake et par uker, til Sydney, rett etter at jeg hadde vaert i Vanuatu.

Flyturen fra Sydney til Santiago tok rundt 20 timer. Men siden jeg kryssa datolinja underveis, ble tirsdag 21. april den lengste dagen hittil i mitt liv. Jeg spiste frokost paa Glenferrie Lodge, dro til flyplassen, spiste middag et sted over Stillehavet, og sov saann passe daarlig i flysetet. Men utenfor Boing'en var det natta, og moerkt. En natt er jo vanligvis det som skiller en dag fra den neste. Men naar jeg kom fram til Santiago de Chile, og sendte klokka tilbake 15 timer, saa var det soeren meg fremdeles tirsdag 21. april.

DSC_1152.jpg

Siden det snart er vinter her, og jeg hadde tenkt aa faa med meg soerlige Chile foer det ble umulig aa gaa i fjellet, dro jeg fort soerover til Puerto Montt. Og derfra dro jeg paa det vi vel kan kalle budget-cruise.
"NAVIMAG" er et rederi som har kombinerte last- og passasjerbaater som trafikkerer de Patagonske Kanaler. Turen til Puerto Natales tok 3 doegn. Vi var kanskje 30 passasjerer ombord, og i loepet av turen jeg jeg tid til aa snakke med de fleste. Paa samme maate som i Fiordland, New Zealand ble Norge ofte trukket fram som sammenligning underveiss. Naar vi sto paa broa, og gikk gjennom trange sund (180 meter paa det smaleste; gjennom "The English Narrow"), og etterhvert som isbreene begynte aa vise seg inne paa fastlandet, spurte de som ikke hadde vaert i Norge om dette lignet paa norskekysten. Og de som hadde vaert i landet der oppe mente at forskjellen er at kysten og fjordene er mer dramatisk i Norge. Men nok en gang holdt jeg paa at Chilensk Patagonia er vakkert, Norge er vakkert, Fiordland paa NZ er vakkert, og man gir ikke naturen terningkast.

DSC_1193.jpg

Men etter endel timer paa dekk, og etter aarstid- og klimaskiftet fra Vanuatu til Patagonia, saa kom altsaa halsbetennelsen. Jeg spiste pencillinen dr Salazar ga meg, og ble raskt bedre. Helt bra tok det imidlertid lengre tid aa bli. Saa jeg ble vaerende over en uke i Puerto Natales, og brukte rekonvalesenstiden til aa se paa TV, og til aa lete etter jobb paa nav.no og finn.no

Kl 0500 en morgen , i resepsjonen paa Nikos II, gjennomfoerte jeg mitt feorste telefonintervju. De som kjenner meg vet jo at jeg helst ikke sier saa mye foer klokka blir 10. Men paa tross av det, og paa tross av en forsinkelse paa linja paa 1/2 sekund, saa gikk det gaanske greitt. Naa, en uke etterpaa, kan jeg si at det gikk saapass greitt at jeg fikk jobben. Det gjennstaar bare aa bestemme seg for om det er den jobben jeg vil ha ( bo-oppfoelging gjennom Bymisjonen). Skal ha et intervju til i morra (prosjekt 24/7), og saa faar vi se.

DSC_1323.jpg

Halsbetennelsen gjorde at det som skulle blitt en ukes trekking i Torres del Paine nasjonalpark, et par timer fra Puerto Natales, ble en dags guida tur i minibuss. Litt surt, hadde gleda meg til aa gaa rundt mellom disse vanvittige fjellene. Men etter aa ha venta paa aa at surklet i halsen skulle gi seg i 5-6 dager, ga jeg opp og tok en high-lights-Tour istedet. Telt og sovepose, ned mot 0 grader, kraftig vind og "fare for enkelte regnbyger" foeltes ikke helt riktig med infeksjonen fremdeles i kroppen. Saa jeg faar ta det igjen naar jeg kommer til Bolivia og Peru, hvor det ogsaa er gode muligheter for trekking.

Saanne Tourer faar meg til aa foele meg som en japansk turist. Man kjoerer et stykke, stopper, gaar rett utafor minibussen og tar bilde av et fjell, guiden forteller at den moerkeste delen er granitt, kjoerer videre, stopper fordi guanacos gresser ved veikanten saa vi tar et bilde , guiden forteller at det er condor som svever over oss (for langt unna til aa ta bilde), kjoerer videre, tar bilde av det samme fjellet fra en annen vinkel, ............ En halvgod erstatning, og jeg tenkte mye paa hvordan det hadde vaert aa gaa der paa egenhaand. Vel; en annen gang. Og den kraftige vinden vi hadde hele dagen gjorde egentlig turen ganske morsom. Og det skal ogsaa nevnes at ikke alle japanere reiser paa denne maaten.
DSC_1297.jpg

Bussen min kjoerer naa over slettene i det argentinske Patagonia. Jeg ser fjellene i Torres del Paine forsvinne bak meg, og hvis noen lurer paa det kan jeg bekrefte at jeg spurte dr Salazar minst 3 ganger paa om han var sikker paa at det ikke var swine-flu. Og han var helt sikker.

Hasta Luego, amigos!

Hilsen fra Olaf (-som min meget hyggelige hostel-vertinne paa Nikos II aldri sluttet aa kalle meg selv om jeg stavet A-L-F for henne nitten ganger)

PS: Gunnar: for meg er strengt tatt snoemaakingen din et utrykk for noe du har, som er veldig, veldig bra. Om jeg ikke har sagt det foer.

Posted by alferling 10:25 Archived in Chile Comments (4)

Vanuatu i bilder

all seasons in one day 33 °C

DSC_1000.jpg

(Dette er en omarbeiding av det innlegget jeg skrev om Vanuatu for noen dager siden, med bilder og litt mer tekst. Sjekk bildearkivet ogsaa, der ligger flere bilder)

En av grunnene til at jeg hadde lyst til aa dra til Vanuatu var at jeg hadde lyst til aa dra til en av disse prikkene paa globusen, i det enorme Stillehavet. Jeg tror jeg alltid har sett for meg stater og oeyer saa smaa at innbyggerne maa staa paa en fot for at alle skal faa plass. Etter aa ha reist 16 timer med fraktbaat fra Ambrym tilbake til Port Vila, har jeg skjoent at landet er ganske stort, selv om mye av det er hav.
Det var noe befriende med aa komme til Port Vila fra Sydney. Jeg har reist i New Zealand og Australia i 4 maaneder. Flotte land, mye flott natur, bra tramping/trekking/bushwalking. Hyggelige folk. Kulturelt sett er det imidlertid temmelig europeisk, med en dash amerikansk kultur i New Zealand og en stoerre dash i Australia. Og svaert enkelt aa reise rundt. Jeg var klar for litt mer utfordrende reising.
Kulturen paa Vanuatu er... noe helt annet. Noe annnet enn Australia, NZ, og Norge. Selv om baade engelskerne og franskerne okkuperte Vanuatu i kolonitida (det var et parallelt styre, med dobbelt pengesystem, og trippelt rettssystem: en domstol for engelsmenn, en for franskmenn og en for de "ville"), og selv om de sikkert konkurerte i aa gjoere befolkningen mest engelsk eller fransk, saa forble folk ni-Vanuatu. Akkurat; de som trodde det het vanuatring eller vanuatenser: En som kommer fra Vanuatu er ni-Vanuatu.
Naar jeg gikk inn i ankomsthallen Port Vila Lufthavn sto et band rett innafor og sang "We welcome you to Port Vila". Litt kitchi? Nei, absolutt ikke. Mens jeg venta paa min oransje ryggsekk kjente jeg at dette kommer til aa bli trivelig!

Aa reise med fly i Vanuatu er en opplevelse i seg selv. Flystripene er ikke noedvendigvis asfaltert, og rutetidene er aa anse som raadgivende.Til Malakula floey jeg 10 seters fly, og satt rett bak ryggen paa piloten. Turen tok omtrent tjue minutter. Terminalbyggert paa Norsup Airport var av det enklere slaget, og tax-free butikkene...vel jeg fant dem ikke.
DSC_0912.jpg
Foerste kvelden dro jeg til Min Landsby. I den nordlige delen av Malakula bor det Stornambas, og vi fikk hilse paa hoevdingen og eldre og yngre medlemmer av stammen danset for oss.
Hoevdingjobben her arves fra far til soenn, som i det norske monarkiet. Rundt i Vanuatu er det imidleretid mer vanlig at den som oensker aa bli hoevding maaa jobbe for det (i motsetning til det norske monarkiet). Menn i landsbyene skaffer seg posisjon gjennom et graderingssystem. For aa stige i gradene maa man vise at man kan skaffe nok griser til en graderingsseremoni. Hvor mange griser som skal til,og antallet grader, varierer. En gris med kroell paa hoggtennene er mer verd, og enda mer for dobbeltkroell.

Med god hjelp av min vertinne paa Nabalchel Bungalows, dro jeg videre med baat fra Norsup, tettstedet paa Malakula, til South West Bay. Denne delen av Malakula har ikke vei, og folk er avhegige av baat eller smaafly for aa komme seg til andre deler av oeya. Baatturen tok to timer, og framme pakka vi fort om faar aa gaa inn til en manbush smaanambas landsby i nord-oest for bukta.
Fire timer inn i jungelen kom vi fram til landbyen Veneningi Boas.Vi ble moett av hoevding Kalove, og de yngste mennene begynte aa gjoere i stand Kava til oss. Kava lages av en rot som foerst av-barkes, kuttes opp i smaa biter, og saa kvaernes bitene to ganger i en kjoettkvaern. Saa blandes det hele med vann. Det smaker akkurat som man forventer at tre-rot-mos skal smake, og skal gi en lett rus. Maa innroemme at jeg ikke kjente saa veldig mye. Men aa faa servert kava naar man kommert som gjest er en aere og ikke noe man sier nei til.
DSC_0857.jpg

I landsbyen bodde noen og tjue personer. George, min guide, og jeg ble innlosjert i hytta til hoevdingens soenn.
Samfunnsstrukturen i landsbyene hadde fatt de fleste norske kvinner til aa steile. Bare menn kan bli hoevdinger og naar det lages kava faar kvinner ikke engang lov til aa se paa. Men paa et omraade scorer ni-Vanuatu menn poeng hos norske feminister: det er ofte mennene som passer smaabarn. Hoevding Kalove gikk rundt med en unge i en bylt paa ryggen, og en paa magen.

Andre dag i Veneningi Boas tok hoevdingen meg med til seremoniplassen og sitt hemmelige hus (jeg fikk ikke gaa innenfor hekken rundt huset), og kledde seg om til sitt sereminielle antrekk. Alle steder jeg har vaert i Vanuatu gaar folk i vestlige klaer; shorts eller skjoert, og t-skjorte. Roed t-skjorte med Digicel-logo er svaert populaert:"Kjoep mobil; faa t-skjorte paa kjoepet."
Men ved sereminielle anledninger bruker de tradisjonelle klaer. Mannsbunaden er ganske enkel; et penisfuteral rundt snoppen, belte rundt livet som loefter den opp, og ballene dinglende fritt.
DSC_0877.jpg
DSC_0887.jpg

Etter aa ha vaert tre netter paa Malakula dro jeg videre til oeya Pentecost. Den ble "oppdaga" paa pinseaften, derav navnet. Paa Pentecost har de en spektakulaer manndomsproeve. I april/mai, paa den tida de planter yam, bygger de 10-20 meter hoeye taarn. De minste guttene (8-9 aar gamle) hopper fra de laveste avsatsene, med lianer rundt bena som bremser fallet. Voksne menn hopper fra toppen av taarnet.
DSC_0923.jpg
DSC_0942.jpg
DSC_0940.jpg
DSC_0949.jpg

Naar lianen strammer skal haaret paa hopperen touche jorda under taarnert, og bidra til at man faar en god yam-innhoestning. Det er bare Pentecost som har denne tradisjonen, ingen av de andre oeyene i Vanuatu. Og som dere sikkert skjoenner har stikkhopperne paa New Zealand ideen herfra. Forskjellen paa naghol, eller land-stup som vi kanskje hadde kallt det paa norsk, er at Veritas ikke har vaert her for aa godkjenne taarnet og lianene de fester seg i.
Fra Pentecost haiket jeg med Peter fra Stockholm. Han hadde allerede betalt for speedbaat til oeya Ambryn, og ville bare ha et par oel for at jeg skulle faa dele baat med han. Peter har gjort et smart trekk for aa kunne fortsette aa reise dit han vil; han har lagd sitt eget reisebyraa for skreddersydde turopplegg og eksotiske pakketurer. Noen som trenger hjelp til aa sette sammen droemmereisa? Gaa inn paa www.kon-tikiresor.se

Paa Ambryn bodde jeg paa Douglas' bungalows; et sted med enkle hytter av bambus med bananblad-tak. Oeya har fire vulkaner; to smaa og to stoerre. Siste utbrudd var i 1978, da de maatte evakuere endel mennesker til Port Vila. De som foelger med paa vulkenen sier at et nytt utbrudd kan komme om ikke lenge, og det skal vaere klare planer for aa evakuere oeya og faa folk til Santo og Port Vila. Douglas skaffet meg guide for aa gaa paa en av de mest aktive vulkenene. Jeg tok baat om morgenen til landsbyen Ranvetlam, hvor ruten til vulkanen starter. To unge jenter skulle guide meg opp til kanten av krateret.
Stien til vulknen gikk foerst gjennom skogen, saa over en svaer lava-slette. Og etter den gikk vi oss bort. Vi sto rett under vulkan-fjellet, men ned fra fjellet gikk det mange lava-rygger med bekke-daler mellom. og for aa komme opp var det viktig aa foelge riktig rygg. Etter endel leting fant de imidlertid rett vei. Paa vulkan-krateret var det saa mye regn, vind og taake, at jeg ikke saa en eneste liten flamme. Saa jeg har fremdeles aldri sett en aktiv vulkan.
DSC_0998.jpg

Kastom er viktig uansett hvor du kommer paa Vanuatu. Selv om mange er kristne, ser de paa sine tradisjoner som viktige, og mikser disse med kristendom. I Veneningi Boas var det imidlertid noen fra kirka som mente hoevdingens seremonier var djevelske, og han trengte derfor aa promotere seg ved aa stige i gradene, for aa kunne markere seg overfor menigheten.

Paa Ambrym dro jeg ogsaa til landsbyen Fanla for aa se rom-dans, som er spesielt for oeya. Menn kledd i masker og drapert med bananblad danset og sang. Formaalet med dansen, savidt jeg klarte aa skjoenne, er aa paakalle aandene til forfedrene. Litt tilbaketrukket, bak stampende store menn, stode yngste guttene og proevde aa danse som fedrene sine.

Fra Ambrym hadde jeg bestemt meg for aa reise med baat. Litt for aa spare penger, og litt for aa reise som ni-Vanuatu gjoer. Baattransporten mellom oeyene er stort sett med fraktebaater som ogsaa tar passasjerer. "Tina I" var et landgangsfartoey,altsaa av typen som kan legge til paa en strand. Og "salongen" var benker mellom sekker med kavaroetter paa det overbygde lastedekket. Aa sove paa 40 cm brede trebenker er ikke saa lett. Foer jeg la hode ned paa ryggsekkensom tjente som hodepute gikk det opp for meg at jeg og de ca 30 andre passasjerene laa og satt mellom 2-3 meter hoeye, usikra stabler med kavaroetter. Naar "Tina I" begynte aa stampe mot boelgene saa jeg for meg hva som ville skje hvis lasten begynte aa roere paa seg.... Allikevel fikk jeg faktisk sove litt, og 16 timer etter at vi dro fra Ronan paa Ambrym gikk vi alle helskinna i land i Port Vila.
DSC_1089.jpg
Vanuatu har visstnok flest spraak i verden; sett i forhold til folketall. Omtrent 2000 mennesker pr spraak! Alle jeg har moett har snakka minst 4-5 spraak. Jeg foelte meg temmlig parkert naar en hoevding, med ett par bananblader rundt de edlere deler, switcha mellom sitt egeet spraak, fransk og engelsk paa den mest selvfoelgelige maate. Det nasjonale spraaket er bislama; en form for pidgin engelsk. Proev aa oversett dette: "Sori pio iklos tudei". Noen forslag?

Jeg er naa tilbakee i Sydney etter to uker i Vanuatu. Landet har fascinert meg enormt. Ifoelge FN er dette et av verdens minst utvikla land. Og etter alle vestlige maalestokker er folk svaert fattige. Men det er faa som sulter, takket vaere rik jord og at folk flest har rett til land. De har nok regn, saa avlingene er som regel tilstrekkelige. Og i havet er det fisk. Ni-Vanuatu er noen av de mest hyggelige folk jeg har moett noe sted. Alle hilser og gir deg et lett haandtrykk. Selv paa gata i hovedstaden hilser folk naar de gaar forbi. Jeg har snakket med et par-tre ni-vanuatu som har vaert utnlands; i Europa, Australia og New Zealand. Og spurt om hva de synes. Tessi synes at det var rart at folk stressa forbi og ikke saa paa deg paa gata i Melbourne. Freddy synes det var rart at folk tigga paa gata i Sydney. Og jeg kunne ikke annet enn aa gi dem rett i at; ja, det er veldig rart.

I morgen reiser jeg videre; langt videre. Skal til en del av verden som Obama for tiden prover aa forbedre USA's forhold til. Og jeg leser en forfatterinne som har skrevet om hus, og aander.

Vi blogges!

ae

Posted by alferling 05:50 Archived in Vanuatu Comments (1)

(Entries 16 - 20 of 46) « Page 1 2 3 [4] 5 6 7 8 9 10 »