A Travellerspoint blog

Cordillera Huayhuash

semi-overcast -5 °C

DSC_2454.jpg
Fortellingen om en opplevelse blir ulik, avhengig av naar og hvor den fortelles. Jeg sitter paa en CIFA International buss, og har akkurat passert grensa inn i Equador. Ble et oeyeblikk nervoes fordi jeg trodde jeg hadde faatt et stempel for lite (bare peruviansk ut-stempel) men saa dukka den equadorianske grenseposten opp, jeg stilte meg i koe og har naa faatt lov aa vaere i landet i 90 dager. Jeg rusher nordover, for aa rekke Galapagos-oeyene foer min mate frode kommer til Quito neste soendag.
Det jeg skal fortelle om ligger allerede to doegn bak i tid, 4-5000 meter hoeyere opp i fjellet, og jeg har sittet to netter paa nattbuss etter at jeg forlot Cordillera Huayhuash.
Jeg har jo skrevet om tramping paa New Zealand, bushwalking med kenguruer, og topptur i Bolivia foer. Alle fotturene en absolutte hoeydepunkt paa denne reisa; baade i bokstavelig og overfoert betydning. Mens jeg gikk 11 dager rundt Huayhash tenkte jeg baade paa alle turene jeg har gaatt fra og med Tangariro Northern Cirquit (se "Tramping") , og hvilke turer jeg har lyst til aa gaa i den norske fjellheimen naar jeg kommer hjem.
Store deler av min Viaje de Sud America har fulgt Andes. Jeg har holdt meg ved fjellene siden jeg kryssa inn igjen i Chile etter 3-4 uker i Argentina. Naar jeg snakker med folk her om fjellene i Norge saa maa jeg trekke fram at vi har store fjellomraader. Og at vi har baade bratte og flotte fjell. Men jeg maa jo til slutt innroemme at fjellene hjemme er temmelig pecenos. Selv Galhoepiggen blir jo som en vorte aa regne mot de enorme tindene her.
DSC_2551.jpg
Vi var 4 gringos, 1 guide, 1 eseldriver, 4 esler, og 1 muldyr (-vet muldyr at de er den siste i sin gren av slekta..?) Montrek var det selskapet med flest anbefalinger i guideboekene, og etter en runde i Huaraz til 5-6 andre trekking-arrangoerer fant jeg ut at de ogsaa var de som ga meg den beste magefoelsen. En fordel med aa ikke lenger vaere 19-aarig backpacker er at jeg ikke ser saa mye paa hva slikt koster. Jeg sparer gjerne penger paa mat, transport og overnatting. Men ikke naar jeg skal opp i 5000 moh. Da vil jeg gjerne vandre med noen som vet hva de gjoer, og som kjenner omraadet.
DSC_2542.jpg
Og det gjorde Luis Valenzuela.
Hver kveld, etter middag i spise-teltet i VIF-farger, dro han fingeren over kartet og sa "Tomorrow this is normal route. But, same with me; depend group, we can go this pass". Og saa dro han oss over pass med utsikt mot snoekledte topper og isbreer, opp sandyner hvor klatringa utgjorde 1/2 gang mer enn hoeydeoekninga ( mens vi tok to skritt opp sank vi ett ned ). Stort sett campa vi paa 4200-4300 moh. Om morgenen var teltet nesten alltid stivt av frost. Men som regel kunne vi stoppe for aa ta av longsen 20 minutter etter at vi hadde pakka sekken og forlatt leiren, og sola kom fram.
Man merker hoeyden paa soevnen. Saa jeg sov litt av og paa alle 10 nettene. At liggeunderlaget jeg kjoepte paa New Zealand hadde begynt aa lekke gjorde ikke saken bedre. Det holdt 2-4 timer, saa jeg maatte blaase opp et par ganger hver natt.Til de andre tre guttas misunnelse hadde jeg imidlertid med mitt eget telt. Saa mens de laa i 3 menn i et 4-mannstelt og sirkulerte paa hvem som laa i midten, mens en tok sovepiller fordi en annen stoenna for mye i soevne, saa noet jeg mine private 1,5 kvadratmeter.
Og mar merker den paa magen. Sjelden har jeg fjerta mer..
Maten vi fikk servert var utmerket. Vi fikk pannekaker, kylling, suppe 2 ganger om dagen, og...marsvin.
Foer vi la oss spilte vi kort; High 2 som Shad fra Santa Barbara hadde innfoert. Hoeyden, og etappen vi hadde tilbakelagt hver dag gjorde at vi var klare for soveposen i aattetida. De to siste vandrerne var Perry fra Holland, og Tim fra England. Alle var meget erfarne fjellvandrere,og samtalene gikk mye rundt erfaringer fra andre trekking turer. Saa naa har jeg enda flere steder jeg bare maa dra til..
DSC_2583.jpg
Arieroen vaar, sjettemann i gruppa ble igjen i leiren og pakka esler mens vi la avgaarde hver morgen. Men Susman, muldyeret og de fire eslene tok oss som regel igjen innen en time. At han nevnes sist er ufortjent. Han var en veldig hyggelig kar, han var den jeg kunne oeve paa spansken min med, og han var meget flink med pakkdyrene. Mens vi saa andre eseldrivere som bandt forbena paa eslene for at de ikke skulle stikke av slapp Susman dem fri hver kveld. Neste morgen vandret han ut fra leiren og brukte sjelden mer enn 20-30 min paa aa samle alle. Vel..bortsett fra naar vi campa paa Pampa Llamac. Et av eslene var kjoept i en landsby bare 1 1/2 time unna, og naar han ikke fant det om morgeenen frykta han at det hadde proevd aa gaa "hjem". Men etter en ny runde fant han ogsaa Esel Nummer Fire.
Og jeg er takknemlig for den jobben eslene gjorde, og for at jeg slapp aa baere mer enn vann, litt ekstra klaer og lunchpakka opp till alle passene.
DSC_2573.jpg
Aa beskrive hoeyden, isbreene, de spisse toppene, slitet med aa komme opp alle passene vi skulle over: saan at dere faar en foelse av det, er ikke saa enkelt. At jeg sitter paa en buss i tredve graders varme, stadig naermere Ekvator, gjoer at jeg nesten har glemt sjoel hvordan det var. Jeg misunner konduktoeren/utroper'n som staar i den aapne inngangsdoara. Naar vi stopper ryr det inn med iskremselgere, kjeksselgere, og karamellselgere. Men jeg har bare peruvianske pesos, og det vil de neppe ha. Jeg er kledd i tjukke jeans fordi jeg ikke riktig har skjoent at jeg har kommet til varmere stroek.

DSC_2587.jpg
Cordillera Huayhash kalles verdens nest vakreste fjell-trekking-rute. Jeg nekter fremdeles aa goodta slike rankinger. Men vakkert var det.

Posted by alferling 14:55 Archived in Peru

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Comments

Bilde nr 1 i dagens blogg sier vel litt om turen, ett fantastisk bilde! Du er flink å beskrive så man føler nesten at man vet hvordan det ser ut og føles å gå i den høyden:-) Du har virkelig fått opplevd mer enn de fleste av oss bare kan drømme om. Og da er en blogg som denne god å drømme seg bort i. Ha en fin tur videre er spent på hva du synes om Galapagos, husk at du har mulighet til solarium OG bridge på båten;-)

by oezger

Fantastiske fjell! Nå var det veldig hyggelig å høre fra deg igjen - lenge siden sist, så jeg har vært på bloggen din flere ganger å sjekka.... Ja, du kan glede deg til Galapagos - og du kan jo også velge en båt hvor du deler lugar med fem andre mennesker og ca 20 kakkerlakker. Pass deg i Guaiaquil - skummel havneby, hvis du skal dit da. Kos deg videre! Hilsen fra den norske vakre fjellheimen

by turwan

Fantastiske bilder og beskrivelser. Ikke så verst her heller: Hele familien, inkludert Anna på 7 år, gikk et bra stykke inn i Blåfjell-Skjækra nasjonalpark. To overnattinger, fint vær. Herlig! (Unntak: Da knotten tok overhånd mens vi pakka sammen siste dag).

Snakket med Frode senest i dag. Han er klar for en tur!

by Gunnar W

Hei igjen, takk for telefon på bursdagen, det var kjekt å snakkes. Nå er du vel på Galapagos - et sted i drømmeland for oss vanlige dødelige. Håper det blir en flott opplevelse, og ikke alt for turistifisert.
Har akkurat kommet hjem fra Helgelandsferie. Er enig med deg at man ikke kan rangere naturopplevelser, men jeg vil nå si at Helgelands- kysten absolutt kan stille opp mot det meste!! Hadde attpåtil 3 uker med fint vær, og da er jeg mer enn fornøyd. - vel, jeg tenkte atter en gang at jeg må ta meg tid et år til å bare være turist og dra på øyhopping på Helgeland :-) Kanskje vi treffes der?
Ha det bra! Hilsen søster M

by marianne.k

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint