A Travellerspoint blog

Norsk/English: Hvordan fortjene en t-skjorte

How to deserve a t-shirt

sunny -10 °C

DSC_2068.jpg

Sjekk den nederste teksten paa dokka. Alt man maa gjoere for aa faa en t-skjorte er aa klatre opp paa 6088 moh, faa saftig hodepine, bli saa kvalm at man ikke orker spise den sjokoladen man vet man trenger for aa faa energi til aa fortsette, ikke sove mer enn 3-4 timer paa 2 doegn....hvem kan si nei til et slikt tilbud?
What an offer. Look at the text on the belly of the doll. Just climb 6088 meeters above the sea, get a heavy head ace, get sick, loose all your energy, and you will get a T-shirt! who can resist such an offer??

DSC_2063.jpg

Vel, og saa er det jo et vakkert fjell. Og Huayna Potosi er visstnok et av de "enkleste" 6000+ meters toppene heromkring.
Well, it is also a very pretty mountain. And Huayna Potosi is supposed to be one of the easier 6000+ mountains to climb around here.

DSC_2033.jpg

Turen tok 3 dager. Foerste dag kjoerte vi bare opp til litt over 4000 m, og oeva paa is-klatring. Har ingen bilder av det foreloepig, men mulig jeg faar noen fra mine klatre-buddies som jeg kan laste senere. Andre dag gikk vi opp til base camp paa 5100+, spiste vi middag, og la oss kl 6 paa ettermiddagen for aa proeeve aa faa litt soevn foer vi starta mot toppen.
It took 3 days. The first day we where went by car up to 4000+. We practised ice-climbing, and slept the night at the first refugio. The next day we walked up to base camp at 5100+, had dinner and went to bed at 1800 to get as much rest as possible before the trek/climb to the top.
DSC_2054.jpg

Vi starta mot toppen kl 0230 paa natta, og det gikk ikke mange hoeyde meter fra base camp foer jeg begynte aa gaa tom for energi. Og jeg ble mer og mer kvalm, saa all Snickers'en jeg bar paa var lite fristende. I 2-3 timer konsentrerte jeg meg om et skritt av gangen, mens Jesse, som jeg delte guide med, var i fin form.
De siste 100 metrene eller saa mot toppen, er aarsaken til at man oever isklatring foer man begir seg mot fjellet. Selve toppen er nemlig bare en rygg, hvor jeg var glad for at jeg hadde baade skikkelige brodder og oeks, og gikk i tau. Og proevde aa se minst mulig ned.
Merkelig nok ble formen svaert mye bedre mens jeg klatra oppover, samtidig som Jesse gikk tom.
We started for the summit at 0230. Not much more than an hour from base camp I started to loose my energy, and getting sick. The Snickers in my pocket was less and less tempting, since I felt like I could throw up anytime. Jesse from Oz, whom I shared guide with, was on the other hand ship-shape.
The last 100 meters up to the summit is the hardest. It got much steeper, and I realised why they made us praactice ice-climbing before heading for the mountain. The summit itself is only a ridge, and i was happy to walk with rope, and with good crampons and axe. And I tried to look at the path in front of me and not down..
Strangely enough my energy came back when we started climbing, and Jesse ran out of petrol at the same time.
DSC_2051.jpgDSC_2050.jpgDSC_2045.jpg

DSC_2051.jpg

Men som dere ser, vi kom oss opp. Det var nesten ikke plass til aa ta bilder, men utsikten baade mot Cordilleraen og Lago de Titicaca var utrolig. Og jeg var ganske fornoeyd med aa ha plussa 1-200 meter paa min hoeyde-rekord fra Kilimanjaro.
Og saa begynte vi, meget forsiktig aa lirke oss nedover.
But, as you can see, we made it. There was almost no space to take pics at the top, but the view both to the Cordillera and Lago de Titicaca was amazing. And I was happy to have added 1-200 meeters to my altitude record from Kilimanjaro. And then, very carefully, we started going down.
DSC_2056.jpg

Vi var 4 turister/klatrere/helter i gruppa, men mot toppen hadde vi delt oss i 2. De 2 andre var et belgisk par, som heldigvis brukte lengre tid enn vi. Det betydde nemlig at jeg kunne finne soveposen saa snart vi var tilbake paa base camp. Tror aldri jeg har vaert saa troett.
We where 4 tourists/climbers/heroes in the group. For the last bit up to the summit we split in 2. The other half was a belgian couple, and luckily enough they used more time up than the Aussie and me. As soon as we came back to base camp i found my sleeping bag. I don't think I have ever been so tired..
DSC_2061.jpg

Som dere ser paa smilene kom belgierne seg opp ogsaa. Paa base camp tok en fransk jente paa vei opp bilde av oss. Etter at vi hadde fortalt hvor jaevlig slitsomt det var, og gitt henne et svaert bekymra ansiktsutrykk..
En perfekt gjeng aa gjoere noe saant med; ingen var storkjefta, og det var ingen fjortis-backpackere. Og alle backa og hjalp hverandre.
This is the translation of my opinion of the rest of the climbing gruop. But since they all speak english, it had to be sencored.

Saa labba vi ned, og ble befrakta tilbake til kontoret til Alberth Bolivia Tours.

Og t-skjorta? En av de styggeste jeg noen gang har hatt.

Then we trekked the last hour down to the road, and where driven back to the office of Alberth Bolivia Tours.
And the T-shirt? One of the ugliest I have ever had.

DSC_2071.jpg

Posted by alferling 13:54 Archived in Bolivia

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Comments

Det ser bare fantastisk ut! Noe annet enn ''fjellene'' på østlandet! Men kanskje ikke noe for oss med høydeskrekk?Du får iallefall mange opplevelser å leve på i årene som kommer, hvis det ikke begynner å krible i bena så fort du er tilbake i Norge???!!!!! Ha det bra:-)

by oezger

Jeg blir bare mer og mer overbevist om at du er litt gal....men vi er like glad i deg likevel. Fornuften skjønner at det må ha vært en fantastisk opplevelse, men misunnelig ? nei? T-skjorta syns jeg du skal ha som en av dine favoritter..... Bodil

by Bodilhelen

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint