Fuglane

Dette er det naermeste jeg har kommet en Kiwi...

Etter at jeg var ferdig med min nord-soer sykkeltur, dro jeg enda videre soerover. Til Stewart Island, en oey soer for soeroeya, kjent for rikt fugleliv, fiske og lange, gjoermete tramping-ruter. Det er mulig aa gaa en 8-10 dagers tur rundt nordenden av oeya. Jeg sto over den, og tok istedet water-taxi et stykke fra "hovedstaden", Oban, og gikk over til Mason Bay paa vestsida. Haapet var aa faa se kiwi. Selv om dette er "nasjonalfuglen" paa New Zealand, saa er det mange her som aldri har sett den. Men i Mason Bay skulle det vaere store sjanser..
Etter water-taxi-turen var det 3 timers gange inn til DoC hytta i Mason Bay. Jeg naermest marsjerte over, siden jeg starta ganske seint og ville rekke hytta saann at jeg kunne lage middag foer det ble moerkt. I 8-tida paa kvelden var jeg framme, og det var 6-7 andre fotturister der allerede. Og alle hadde sett kiwi! Dette lovet bra!
Men; kiwien paa skiltet er det naermeste jeg har kommet en kiwi-spotting. Selv om jeg lista meg rundt, forhoerte meg om hvor det var mest sannsynlig aa se dem, saa hadde jeg ikke hellet med meg.

Det er nemlig noe spesielt med fugler paa New Zealand. Opprinnelig var det bare 1 pattedyr; en flaggermus, og ingen rovdyr her. Dermed fikk fuglene vaere i fred, og mange av dem mistet (-eller har aldri hatt?) evnen til aa fly (-deriblandt Kiwi'en).
Saa tok europeerne med seg masse dyr som ikke hoerer hjemme her..og resten kan man tenke seg. Kiwien er en truet fugleart, det samme gjelder mange andre av de opprinnelige fugleartene her.
Styewart Island, og spesielt Ulva Island som ligger rett utenfor Oban, er et unntak. Paa Ulva har de utryddet rotter for og opprettet fuglereservat for at truete arter skal ha en sjanse. De er derfor svaert opptatt av at man ikke bringer med seg udyr dit...

Et dyr som er blitt introdusert paa New Zealand er oppossum. En luring tok de med fra Australia, hvor de naa er utrydningstruet. Det er de ikke her. Det er visstnik 60 millioner oppossum pa New Zealand, og bestanden oeker fort. De spiser "alt". Det sies at hvis man ikke faar kontroll med bestanded vil vegetasjonen her vaere uopprettelig skadet om 15-20 aar. De er spesielt glade i traer. Det settes ut masse feller, og legges ut gift mange steder. De mest effektive fellene ser allikevel ut til aa ha 4 hjul. Naar jeg har sykla har jeg sett 2-3 flatklemte oppossum paa asfalten hver dag.

Paa Stewart Island bor det mange Hansen og Olsen. Grunnen til det er norsk hvalfangst. Bildet over viser menighetshuset i Oban. Det er et hus som tidligere har staatt paa en norsk hvalfangstbase her. Egentlig var det en slip hvor de reparerte baater som ble brukt rundt soerpolen.

Etter oeyturen dro jeg tilbake til Invercargill. Der tok jeg meg rett og slett en liten pause fra sykling, tramping og andre aktiviteter og opplevelser. Jeg skaffa meg et rom for meg selv, hvor ingen snorka. Kjoepte lettleste krim-boeker, sov lenge og gikk paa kino hver dag. Ganske deilig egentlig..

Naa har jeg bussa opp til Te Anau. Herfra skal jeg dra paa baattur for aa se fjordene, og gaa Milford Treck. Og saa busser jeg til Christchurch. Flyr derfra til Sydney 27. februar.
Jeg har tatt noen bestemmelser naar det gjelder videre reising. Den foerste bestemmelsen er at jeg blir ca. 5 uker i Australia. Etter det drar jeg 2 uker til Vanuatu (t.o.m. 19. april). Saa faar vi se hva jeg gjoer videre.

Haaper alt er bra med alle;
-hilsen Alf Erling